på livets landevei

Far og sønn på livets landevei.

Vi gjorde det mye før. Thomas og jeg. Dro på kjøreturer. Lange kjøreturer. Ikke fordi vi la mange mil bak oss. Heller det at vi stoppet så mye. Det finnes jo så mange nydelige plasser i vårt lille land! Mest har vi beveget oss i Telemark. Naturlig nok siden det er her vi bor. Men også fordi vi er så ustyrtelig glad i fylket vårt og finner uendelig med inspirasjon her. Ja, og så klart snakker vi om livets landevei. Vi vil jo helst at det skal være landlig vi to :O) Etter at vi fikk Lille har det ikke blitt så mange slike kjørerturer. Naturlig nok det også. Men i helga, fikk vi oss en god runde, og vi sørget for flere stopp så både store og små skulle trives. Bildet: Far og sønn på landeveien i Hjardal.

Vi kommer over så mange nydelige bygninger, og vi henter inspirasjon og glede til vårt eget prosjekt. Særlig liker vi de gamle tømmerbygningene. De som er solbrune på sørvestveggene. Visste du forresten at det er treverket furu som blir brunt av sola? Slike bygninger er altså ofte ikke tjæret. Gran forblir grå selv på de solvendte veggene. Har jeg lært :O)

Gamle hager inneholder ofte et vell av gamle stauder og planter. Jeg blir sååå inspirert, og kjenner at jeg har sååå mye å lære. Jeg ønsker meg en frodig hage på gården, men vet at det vil ta lang tid... Smøre seg. Smøre seg. Med tålmodighet. Men: Slike vil jeg i alle fall ha!

Blir du ikke litt imponert? Bra byggekonstruksjon?! I dag ville vi kanskje ikke gjort slik, men det har holdt. Lenge, lenge..... At det er naturlig og vakkert, kan i alle fall ingen komme fra!

Puh! Kjenner at det var deilig med en kjøretur igjen!