jobben min og jeg

- fru sukkerspinnsveis... hihi... i tidlig sommerpositur etter timer med fotografering til Kofteboken 2

Jeg er virkelig glad og fornøyd for jobben min. Å være selvstendig næringsdrivende passer helt utmerket i livet vårt nå. Jeg har kunnet være hjemme med Lille, vi holder på å flytte, og jeg kan altså midt oppe i alt dette jobbe. Noen ganger blir det vel mange baller i luften må jeg innrømme. Når det er som mest intenstivt i arbeidet med Kofteboken 2. Det er "høysesong" på fotografering av koftene nå. Og jeg må bare nevne det: jeg gleder meg såå til å vise dere utvalget til bok 2. Det er så mange fine kofter!! Og så må jeg legge til at jeg er så superglad for at jeg har fått sjansen til å lage disse bøkene. Men nå skal jeg altså prøve å ikke spore av. For samtidig som arbeidet med boken går sin gang, har jeg vært på en del reportasjereiser i sommer, og flere gjenstår. Jeg koser meg på slike turer. Får se så mange inspirerende og sjarmerende hjem og plasser, samtidig som jeg treffer gode og imøtekommende mennesker. Nye kontakter kobles, og dører åpner seg. Det er spennende. En del reising har det også blitt i forbindelse med "Koftejakten-turnéen" jeg hadde i våres. Nye runder står for tur, og jeg ser frem til å komme til nye steder, fortelle om jakten og alle de fine koftene som har dukket opp i alle kriker og kroker av landet, og sist men ikke minst møte "koftefolket" der ute. Hjemme på "kontoret" skrives det så "blekket spruter." Det var det de sa i gamle dager det, nå er det vel mer rett å si at jeg skriver så mye at bokstavene på Mac-tastaturet er i ferd med å forsvinne... For etter at bilder er tatt til reportasjer, skal historier fortelles. Dette er også en spennende del av prosessen. Og noen ganger går det så det suser, andre dager tværer jeg ved et setning som bare ikke vil klinge slik jeg ønsker. Sånn er hverdagene. Sånn er livet. Jeg liker at jobben er utfordrende, at jeg må være kreativ, og øve meg på å stadig bli bedre. For det er alltid nok å strekke seg etter. Nye høyder å nå. Best av alt er at jeg får drive med noe jeg liker så godt. Ha det landlige og nostalgien i fokus. Dermed blir ikke jobben bare en jobb, den blir en del av livet mitt. Jobben min og jeg blir et team. Og det passer så inderlig godt akkurat nå.