lørdag 2. april 2016

jeg seilte min skute

Dette har jeg gått og tenkt på i dag: Livet her på jorden går så fort. Om jeg får leve lenge og bli gammel, vil jeg da være fornøyd? Jeg har hatt min barndom, ungdom og nå er jeg voksen. Vil jeg være fornøyd når jeg også har fått oppleve en alderdom? Vi strever jo etter å holde oss evig stramme og vakre. Vil vi godta og faktisk være klar for at det hele er over en gang? "Det kommer an på hva jeg gjorde med livet mitt." Den tanken kom raskt. Dette temaet er komplekst og man kunne gått dypt ned i materien med tanke på hva som er viktig. Hva som teller. Vi møter jo alle på så forskjellige ting i livet. Vi har våre muligheter. Og vi har våre begrensninger. Ikke minst har vi forskjellige ønsker og drømmer. Store og små. Så i fare for å virke fullstendig overfladisk, vil jeg understreke at jeg med dette innlegget ønsker å kun kruse i vannskorpen

For det slo meg; om jeg fikk anledning til å følge drømmene jeg hadde, ville jeg da kanskje ende min ferd med å smile fornøyd over alle gode minner som var skapt? Det var mye jeg mer jeg kunne gjort, men jeg hadde i alle fall gjort det jeg ønsket mest. Jeg hadde liksom kommet i havn. Turen var over. Det hadde vært både bølger og blåst, og stille vann, men jeg hadde seilt min skute. Og jeg ville være fornøyd med at mine dager var talte. 

"Kan hende jeg seiler min skute på grunn; 
men så er det dog deilig å fare" 

- sa den mye siterte Ibsen. Jeg syns han hadde et poeng, mannen med skinnskjegg og hvitt sukkerspinn-hår. Et godt poeng også. Når man realiserer sine ønsker, opplever man ikke kun harmoni. Som i vårt tilfelle: Både Thomas og jeg har drømt om å bo på landet. Sånn ordentlig. Hver for seg, og da vi traff hverandre, ga det denne drømmen enda større næring. Nå var vi to som kunne jobbe for å få dette ønsket i havn. Vi dro på gårdsjakt i flere år, og en dag stod vi med papirene i hendene. Vi var blitt "gårdseiere". Det var mange følelser rundt dette. Alt fra "hipp-hurra" til "hva i all verden har vi gjort nå"? Det tok flere år før vi virkelig hoppet i det, og flyttet til bygda. Slik vi hadde hatt et inderlig ønske om så lenge. Og i dag står vi midt i prosessen med å gjøre denne fillehaugen av et våningshus til vårt hjem. Det har jo slått meg at vi er passe gale. Vi har akkurat solgt et hus vi endelig var helt ferdig med. Det hadde blitt akkurat slik vi ønsket det, så flytter vi... Planen var jo å vente med å finne gård til huset i byen faktisk var helt ferdig, men så skjer det som ofte skjer i livet; muligheten byr seg når du minst aner det. Plutselig satt jeg og skrollet nedover i en Finn-annonse. Falleferdige bygninger og en ta-pusten-fra-deg-utsikt vekket min nyskjerrighet. Med den ene hånda på tastaturet og den andre på mobilen, formidlet jeg til Thomas, som vittig nok befant seg på jobb i akkurat Kviteseid den dagen (!), at han måtte kjøre opp de bratte bakkene til denne gården for å se. Det var slik det startet, og dere vet resten. Om det var vettet eller hjertet som styrte oss, skal jeg ikke si. Jeg vil bare konkludere med at vi handlet på et ønske vi hadde hatt så lenge. Det var et stødig valg selv midt i tvilen og galskapen. Nettopp fordi vi hadde ønsket oss dette så lenge. Det hadde blitt en del av oss. En del av livet vårt. Vi hadde lyst til å gjøre dette. Nå hadde vi jo muligheten! Og vi grep den. 

Jeg tror det i dag. At når mitt lyseblå permanenthår en gang blåser lett i vinden, kan jeg smile fornøyd, eller le litt oppgitt, over at vi tok denne sjansen. Først da vil jeg vite om prosjektet var vellykket. I det spenningsmomentet må jeg bygge mitt liv, men jeg er i alle fall evig sikker på at gjennom å gjøre de nye tingene, vil vi lære en hel masse, få mange gode opplevelser, og ikke minst gode mennesker inn i livet mitt. Og kanskje jeg til slutt vil være fornøyd. 

Jeg seilte jo min skute...

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

16 kommentarer:

  1. Jeg er fan av at folk følger drømmene sine!! For meg så føles det riktig! Jeg har lyst til å se tilbake på et spennende liv, hvor jeg gjorde det jeg ville mest og smiler fornøyd over gode minner når jeg en gang blir gammel. Jeg er så glad for at vi ikke vet hva livet kommer til å bringe av gleder og sorger. Det Gjør det viktig å leve et godt liv de dagene man har til rådighet. Min samboer og jeg fulgte også drømmen vår og flyttet til Lofoten. I fremtiden drømmer jeg også om et lite småbruk. Om det blir her I Lofoten eller I Telemark ett sted (som jeg er fra) det vet jeg ikke, men det vil framtiden vise. Livet er spennende! =D Takk for et fint innlegg og god helg! Det ser ut som dere har fått drømmeplasen. Gøy å følge deres reise =)

    Mvh Lisa
    lofoteneventyret.blogg.no

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jeg så enig i; vi må leve det livet vi har til rådighet. Og det høres ut som du har lagt ut på en spennende reise selv. Det er et stykke fra Telemark til Loftoen. Nå får du oppleve ting du aldri ville erfart om du ble her nede. Lykke til på ferden videre med småbruk-drøm og alt det andre som livet inneholder!

      Slett
  2. Kjempegodt skrevet. Jeg synes du/dere er flink. Det handler om å tørre å gjøre drømmene sine til virkelighet.. Og har en det bra og trives med det, så gjør det vel ingenting om dere en dag finner ut at dere heller vil gjøre noe helt annet.. HVA vi derimot tenker når vi sitter der våre siste dager, er vel mer usikkert.. Jeg håper alle mine gode stunder i livet vil huskes med glede, men jeg har jo erfart at noen gamle sliter så fælt sine siste år, at alle gode minner er som blåst bort.. Derfor; Lev nå! Lykke til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du peker på noe riktig der syns jeg: det kan være skummelt å følge drømmen. Det er nytt og man vet ikke hva som vil møte en.

      Og det er kjempesant at vi må leve nå. Vi vet ikke hva neste dag vil bringe, og ikke hva vi vil føle og tenke når dagene røyner på. Drømmene og planene trenger heller ikke være store for å følges. Det er hva man gjør med hver dag i livet som teller.

      Vi trenger kanskje en påminnelse på dette av og til. En lykke til på ferden med å leve NÅ. Vi er ikke alltid like gode på det.

      Lykke til deg også! :O)

      Slett
  3. Så godt skrevet, og så mye viktig. Det er så viktig og ha drømmer i livet, og noen av de er det viktig å realisere. Når man er ung, tror man at man har uendelig med tid. Men det er mens man er ung man har ork og krefter til å realisere drømmen. Derfor tror jeg det er så flott at dere har kjøpt gården, og er i gang med å realisere drømmen. Eller iallfall en av drømmene deres, og kanskje den største, hva vet jeg? Og det er jo som andre her kommenterer; om dere senere skulle finne ut at dette ikke går, eller ikke var som dere trodde, så kan dere selge/flytte igjen. Men da har dere iallfall prøvd.
    Selv fikk jeg nesten en slags sorg da jeg passerte 60, og "plutselig" oppdaget at nå hadde jeg levd mesteparten av livet, og at jeg mest sannsynlig ikke kom til å få realisert min største drøm..... Nå har jeg innfunnet meg med situasjonen,, og lever godt med det. Og trods alt har jeg opplevd veldig mye som jeg ALDRI i verden hadde drømt om engang.
    Uansett: jeg ønsker dere masse lykke til med gården.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så ærlig og fint skrevet dette med at det nesten opplevdes som en sorg. Og samtidig omstiller man seg og innretter seg etter hvordan det er nå. Og man får et godt liv. For det er jo ikke det det handler om i verdens rikeste land. Jeg tror vi kunne fått et godt liv uten gården, men med den får vi noe ekstra og en opplevelse vi gjerne vil ha med oss i livet. Så fører denne tiden med seg sine ting, av både det gode og det onde. Dette er spennende saker syns jeg :O)

      Slett
    2. Og tusen takk med lykkeønskninger for gården og livet der oppe. Det er alltid godt å ta med seg :O)

      Slett
  4. Gode refleksjonar :-) Kjenner meg litt att! Gler meg til å følgje deg vidare. God laurdagskveld. Irma

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselig at du vil følge oss videre på denne ferden. Du er velkommen til det og tusen takk for at du tok deg tid til å skrive noen ord til disse tankene.

      Slett
  5. Så godt skrevet Liv. Uten tvil, rette folka på rette plassen :) For ein inspirasjon å ha ein slik plass og utsikt..spent på alt dikkon kan få ut av det. Imponert av det dikkon har fått til så langt. Me er og veldig glad for å ha blitt kjent med dikkon. Klem Bjørg frå Åsgrend

    SvarSlett
    Svar
    1. Å så koselig, Bjørg. Det er så koselig å stikke bort til Siloen og snuse i de fine hyllen OG skravle litt. Det setter jeg så stor pris på.

      Skulle gjerne sett at tiden gikk litt raskere nå under oppussing, men samtidig lever vi og koser oss underveis, og da er det jo ikke så ille.

      Gleder meg derimot til å sette meg ned med kaffe(lattè)-koppen ved spisebordet her oppe og se utover fjellene. Og kommer du innom, skal jeg sette over den ordentlige kaffen også. Eller kanskje vi skal ta en kopp fra Te-tøsene ;O)

      Slett
  6. Beautiful landscape, beautiful woman. Have a nice sunday.
    Best regards - Margit

    SvarSlett
  7. Hadde du stilt i beltestakken din og hatt med ei geit eller en fin telemarksku på øverste bildet, hadde det vært som å se et maleri av Tidemann og Gude. Nydelig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det skulle jeg hatt! Jammen :O) Jeg velger meg ei Telemarksku!! hihi

      Slett
  8. Nydelig bilde og flott skrevet! :)

    SvarSlett