selvfølgelig?

"Selfølgelig? Hva er det som er så selvfølgelig i dette livet? Jeg kan ikke komme på en ting... Det er lenge siden jeg tok et oppgjør med dette ordet. Joda, jeg lærte å stave det og bruke det i stiler på skolen, men siden tok jeg det rett og slett ut av mitt vokabular. Det hører ikke hjemme der. Jeg liker det ikke. "

Det var en sterk og tydelig innledning jeg skulle by på i dag. Kanskje ikke så typisk i et innlegg her på Livs Lyst, og jeg har ikke til hensikt å bråke, men jeg er litt opptatt av dette tilsynelatende uskyldige ordet skjønner dere. Og vil nå gjerne ha dere med i mine refleksjoner. Jeg opplever det ikke som godt å støte på det selv om det er vanlig å bruke i både positive og negative vendinger:

"Selvfølgelig kan du låne denne av meg".

"Selvfølgelig var det for dårlig"!

Det faller meg ikke godt i øret uansett. 

Og så har du i tillegg gråsonene:

I en samtale med et annet menneske forteller du noe du nylig har opplevet. "Kanskje er det sånn det er" undrer du høyt. "Selfølgelig er det sånn" svarer den andre kort. Og der stopper den gode samtalen... Her kan man jo tenke at det var mer personens væremåte som talte, og det er nok mye sannhet i det. Men jeg liker ikke å støte på ordet. Det er så bastant. Det gir ikke rom for refleksjon og samtale. Kanskje er det også en ovenfra-og-ned-holdning som ligger og lurer under overflaten? Men mest av alt er det nok prinsippet om å ikke ta ting som en selvfølge her i livet, som har ført til min beslutning. 

Det er ingen selvfølge at jeg hver dag våkner og er frisk. Ingen selvfølge at jeg vil trives på et nytt sted. Ingen selvfølge at det jeg presterer vil falle i god jord hos andre. Det er heller ingen selvfølge at jeg får oppleve det jeg ønsker mest, men jeg mener man kan jobbe mot det. Kjempe for det også, og til slutt tørre å gjøre det og kanskje når jeg målene jeg har satt. Men det er ingen selvfølge! Det er mye jeg kan møte på min vei som vil hindre meg i å nå helt frem. Uforutsette hendelser, fysiske lover eller mine egen tanker og endringer... Derfor velger jeg heller å være takknemlig, enn bastant, og heie på nye oppdagelser som blir gjort, gå inn i interessante og meningsfylte samtaler, og glede meg over fremgang. Og samtidig kjenne på tryggheten over å være den jeg er, og at de valgene jeg tar for meg selv, vil føre til gode ting så langt jeg har oversikt. 

Joda, dette er en liten bagatell i en stor sammenheng. Jeg syns bare det er litt interessant og artig at de små ordene vi setter sammen i møte med andre mennesker skaper følelser, kontaktflater og inviterer til videre samspill. Og joda, vi kan leve godt med bruken av dette ordet som har fått sin plass i norsk ordbok, men jeg velger altså å leve godt uten. ;O)

*I følge ordbøkene er ordet "selvfølgelig" en erstatning for ting som sier seg selv, eller ting som er opplagt. Jeg selv velger å bruke "det er klart at...." om jeg skulle trenge noe med litt ekstra tyngde. 

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2