mandag 21. november 2016

det er historien vår, og den har fortsatt verdi

Line i Tinn, som står bak @tora_no / @eldhuset_no , har i flere perioder hatt geiter. 
Det er kanskje ingen hemmelighet, for den som stadig er innom her på LivsLyst, at driveren av bloggen liker å grave i fortiden. Grave i gamle tradisjoner, titte på gamle bilder og prate med mennesker som har kunnskap om tradisjonelle gjøremål fra tidligere tider. Og ikke minst dra alt dette med inn i nåtiden. Og det er ikke bare for bloggens del jeg gjør dette. Det er like mye, hvis ikke mest, for å gi mitt eget liv det innhold jeg ønsker. Samtidig har jeg en jobb som alt dette også passer så godt inn i: Reportasjene jeg lager for magasinet Lev Landlig. Jeg kombinerer altså disse kjekke "tre fluer i en smekk". Bloggen, journalist-jobben og livet. 

Det gir mening når jeg i etterkant kan formidle denne livsstilen og kunnskapen videre gjennom ord og bilder. Det er flere av oss, ja mange, som liker tanken på å leve nærmere naturen og til tradisjonene. Leve litt saktere og finne frem til verdier med historisk innhold. Enten man gjør det ved å ha urter i en blomsterkasse i en bygård, eller man har flere mål med grønnsakshage i ei bygd. Mye av det som disse kulturbærerne holder på med i sine kriker og kroker av landet, blir ikke alltid lenger naturlig overlevert fra mor til datter osv. Derfor finner jeg ekstra glede i å gjøre slike reportasjer og sende dem ut til de tusen hjem. Det er slik vi har overlevd. Det er historien vår, og den har fortsatt verdi i vår tid. I disse dager planlegger jeg derfor flere reiser og temaer jeg skal innom i året som kommer, og jeg må si jeg virkelig ser frem til å samle inn mer kunnskap og inspirasjon i møte med mennesker som finner livskvalitet i denne type gjøremål. 

Skulle det ha seg slik at du holder på med noe, eller vet om andre som gjør det, så er du velkommen til å ta kontakt! Kanskje er det deg jeg får lov å besøke neste gang?

Mail: lifehere@hotmail.com

Jeg syns jeg har fått vært på så mange vakre steder, møtt så mange fine og kunnskapsrike mennesker og lært så mye. Når veien til jobben krøller seg inn i landkskapet, det er høye fjell på flere kanter og gårdene ligger spredt, da koser jeg meg som mest. Og om det er full vinter, og jeg skal være ute i flere timer for å dokumentere matforedling og småbruksgjøremål, kan ikke varme kontordager erstatte det på noe vis. Det er en sansenes opplevelse hver gang. Ja, jeg må faktisk si det på den måten. Dette liker jeg så godt. Det blir sterke minner å ta med seg. Inntrykk å bygge videre på. Inspirasjon til eget prosjekt. Som da jeg for eksempel fikk være med å ta bilder av den gamle badstuen/røykstuen i Grungedal. Her ble både eierens og naboers lammelår og juleribbe røyket, og Thomas og jeg har såå lyst å sette opp en slik på gården vår. Så får tiden vise...

På @heggtveitkjokken i Seljord fikk jeg være med å lage sylterull og lammerull et år. På god og tradisjonelt vis, med ingefær, allehånde og nellik som ingridienser. Når man lager rull må man jo rett og slett frem med nål og tråd. Poenget er å utnytte dyret på best mulig måte, og flere bestandeler sys altså sammen til et større stykke som rulles og presses. Og slikt blir det gode saker av!

Og i disse førjulstider som snart inntar oss: Hva skal man gi til den som har alt? Jeg trenger vel ikke si mer?

En sensommerdag i Grungedal fikk jeg være med å ta opp poteter. Den bratte og vestvendte lia er grunnlag for god avling. Her står sola høyt og lenge, og bakken blir varm gjennom sommersesongen. 

Etter denne dagen har jeg bestemt meg for hvilket slag poteter jeg har lyst å sette på gården. Det må bli mandelpoteter som i Grungedal! Ikke bare fordi vi har en del bakker og skråninger, for slik er det ganske likt, men også fordi potetene var hvite og fine, og de smakte kjempe godt! For jeg var heldig å få med en pose til høstens middager. Hurra og igjen takk!

Til reportasjsene jeg lager, liker jeg også så godt å ta frem gamle kokebøker og husråd. Det er jo for det første så mye artig å lese, men også så mye kunnskap og gode tips. Hver gang jeg for eksempel lager saft, er det den gamle og blå "KONSERVERINGSBOKEN" jeg bruker. 

Da får jeg jobbe videre med planleggingen. Vi knottes!

16 kommentarer:

  1. Min mormor lærte meg å lage nupereller. Hun syntes det var viktig at en av oss jentene kunne videreføre denne kunnskapen, slik at den ikke går tapt. Det er en finurlig teknikk og ikke vanskelig i det hele tatt, men det som overrasker og imponerer er hvordan noen en gang kom på at det ved å knytte knuter på den måten, kunne lages så små og vakre ting. Og det er alle disse finurlige teknikkene, kunnskapen som er i ferd med å gå tapt. Heldigvis finnes det folk som deg og som mormor som forstår å bringe kunnskapen videre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nupereller - det er et like fint ord som selve håndverket. Jeg har ikke peiling på hvordan det gjøres, men har skjønt at det er en egen teknikk som faktisk kan læres. Jeg skulle gjerne sett nærmere på saken en gang!

      Slett
  2. Nyter bloggen din Liv! Gleder meg til å få følge prosjektene videre!
    Heidi. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselig å høre, Heidi! Tusen takk.

      Slett
  3. My Danish grandmother used to make a lamb roll that she called rolepulse (I do not know how to spell it). These photos bring memories to me. <3
    Linda

    SvarSlett
    Svar
    1. It´s so funny to read this, Linda! I know what you mean. "Rolepulse" ;O)

      Slett
  4. Hurra for deg! Viktig jobb du har.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Det er jeg som skal takke alle som vil ta i mot meg og lære ting videre.

      Slett
  5. Vet du Liv - din blogg er verdens hyggeliste historieundervisning for mine barn. Selv er jeg utdannet folkorist og etnolog, men har valgt bort å jobbe med det. Likevel synes jeg det er så viktig å lære ungene mine om norske tradisjoner. Og SÅ mye mer inspirerende for dem å lære av den vakker blogg, enn å lese i bøker. Når du legger ut noe nytt, samles vi foran PC'n. Snakker om gamle dager, lærer om tradisjoner (og du er jo så allsidig også!) og har en hyggelig og flott familiestund. "Svigersønn" (på 16) skal bli håndverker, og følger nøye med på dine innlegg om restaurering. Så prøver vi en og annen oppskrift og sender deg en god tanke :-)
    Ha en fin dag, Liv. Og tusen takk for at du deler av din kunnskap med både store og små.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så utrolig hyggelig det var å lese dette, Kjersti.
      Tusen takk!
      Tenk at det også kan være slik.
      Kjempe moro å høre om din svigersønn. Det minner meg om at jeg må legge ut flere slike innlegg. Det skjer jo så mye på gården om dagen, og jeg får dokumentert så alt for lite... Har svigersønnen din instagram, kan jeg tipse om at han kan følge mannen min der. Han legger ut mye mer enn meg. Hans insta er: @thomasbygningsmann

      Slett
  6. Kære du!
    Jeg er SÅ glad for den grøn-hvide kofte med lus, som kan ses på der første billede. Kan du hjælpe mig at sige, hvor jeg kan finde opskriften på den kofte??
    Venlig hilsen Karenvibekeo@gmail.com

    SvarSlett
  7. Inspirerende og flott lesning! Du gjør en viktig jobb! 👍🏻

    SvarSlett
  8. Although I live in the U.S., I am enchanted by your blog and the lifestyle it shows. We are more alike than different. I live on a farm in the mountains and do many things "the old way" because I like it that way more! My sadness is that I cannot buy the magazine here or the book on the Koftes. Even though I don't read the language, I learn from the pictures!:) As a knitter, I am fascinated by the beautiful patterns on the sweaters.... and would love to have one for myself! Thanks for sharing a peek into your beautiful world! <3

    SvarSlett
  9. wonderfull .
    The river is very beautiful

    SvarSlett
  10. I am from Turkey.

    The city you live in is very beautiful

    SvarSlett