Det er artig å se tilbake på alle endringene en har gjort i et rom gjennom noen år. Da snakker jeg ikke først og fremst om oppussing, for dere skal få se både før- og etter-bilder nå, men jeg tenker på møblering. Man prøver seg ofte frem i et rom, så blir det til litt etter litt det uttrykket og den funksjonaliteten du ønsker deg. Jeg er også slik, samtidig som jeg har et behov for å ommøblere i blant. For forandringen og gleden i det. Dette blir ganske synlig i bildene jeg skal vise dere nå.
Vi skal ta for oss gjesterommet i byhuset.
Fra gangen og trappen opp til andre etasje, er gjesterommet det første soverommet man stiger inn i. Slik så det ut i den spede begynnelse da jeg hadde inntatt Thomas sitt hjem ;O) Den røffe døren rett frem, fører inn til et lite rom som vi kun har brukt til klær og oppbevaring. Det ble aldri pusset opp, før nå rett før vi solgte. Det ble et superkoselig rom, men det er en annen historie. Jeg tror vi heller går direkte over på før-bildene.
Slik så gjesterommet ut da Thomas såvidt hadde begynt oppussingen. Forholdsvis fin tapet utenpå plater, og han skjønte jo nokså raskt at det befant seg original panel under alt dette. Han rev seg ned til panelen, dro ut spiker, sparklet og malte. De originale veggene skulle brukes igjen.
Det gjaldt i dette hjørnet av rommet også. Plater og lister ble tatt bort. Her ble også vinduet byttet ut. Og det gamle tregulvet kom frem, og ble malt. Etter mange timer med jobb og en del maling, ble hjørnet seende slik ut:
Ingen tvil om hva jeg liker i alle fall. Vi er så fornøyd med hvordan dette huset ble seende ut. Det ble så autentisk og koselig. Nå er huset solgt, men det er jo godt å vite at man har vært med på å gjøre verden litt vakrere. hehe. Vinduene til huset bestilte vi av en lokal snekker for å få dem i riktig størrelser og dimensjoner til sveitserhuset. Jeg har vært så glad i disse store og åpne vinduene. Rommet fylles av lys og gir god romfølelse. De er nok noe av det jeg kommer til å savne mest. (Hvis jeg absolutt må savne noe ;O)
Men jeg nevnte endringer:
En periode hadde vi "kjøkken" her oppe. Jeg har alltid vært så facinsert av gamle kjøkkeninnredninger. Særlig de med faspanel. På gården til Bestemor og Bestefar fant jeg inspirasjonen til det. Hos Tante Tila som bodde på samme tunet. I hennes landsens kjøkken var det en plassbygget innredning, og dette har blitt vår inspirasjon til Tila-innredning. Thomas bygget en slik og den stod her oppe på gjesterommet en periode.
For det meste av tiden hadde jeg kontor i denne kroken, og Tila-kroskapet ble hengende. Det var jo både fint og praktisk. Selve kjøkkenbenken ble flyttet litt rundt, men i dag står den på gården og venter på et eldhus... ;O) Bildet jeg viser her, fordi jeg ikke fant noe annet fra kontorkroken min i farten, er bilder fra en reportasje i et italiensk magasin. (Det er kun bildene til tallet 3 som er fra vårt hus.)
En annen periode hadde vi bruk for litt mer sengeplass på grunn av overnattingsgjester, så da flyttet vi like godt inn to senger på disse nokså begrensede kvadratmeterne. Men det ble jammen koselig det også!
Til sist hadde rommet funksjon som barnerom. Og gjesterom! Men mest barnerom. Rett ved siden av rommet vi sov på, så her var det trygt og godt for Lille. Og god og koselig tomleplass hadde han. Her sitter han med krøllene sine og leser på et cd-cover. hihi
