Tenk, enda har vi ikke fått malt disse stolene....
Enda har vi ikke malt gulvlistene på kjøkkenet det siste strøket heller. Hele huset må igrunn males... Vi er absolutt ikke i havn. Vi lever i et hus som vi ikke betegner som ferdig, men det er vårt hjem. Det er tross alt vårt hjem. Jo mer jeg ser av interiør og oppussing, jo mer går det opp for meg at det er menneskene som bor der som er viktig. Hva slags liv de lever. Hva slags sinnsstemninger de fyller huset med. Dette blir mer og mer viktig for meg med tanke på vårt eget hus også. Jeg kjenner jeg ikke bryr meg så lenger. Mulig det passer dårlig når jeg er i den stillingen jeg er: lager interiør-reportasjer og blogger om det samme temaet. Men joda, jeg vil gjerne ha det koselig rundt meg og jeg fasineres av det som kan minne om en god norsk og landlig livsstil. Dere kan slappe helt av. Dere vil ikke oppleve at interiørbloggeren Liv går hen og selger alt for så å flytte inn i en hvitmalt boks med to designstoler og en grønn yuccapalme i et hjørne.
I alle fall ikke enda... Hihi. Vi tøyser litt med det. Kanskje det er slik vi ender opp som pensjonister? Enn så lenge får umalte stoler være umalte stoler. Det finnes viktigere ting her i livet. Vi har fortsatt det hvite "fransk landstil-skapet" også. Har liksom tenkt å finne noe mer norskt, men det er så praktisk og rommer så mye. Sammen med den brune sjenken, pinnestolene på kjøkkenet og alle andre "fanter fra en hver bygd" er det med og former vårt hjem. Jeg kjenner jeg ikke orker å leve opp til noe som helst. Man får mene det man mener og ha de forventingene man har. Jeg kan ikke imøtekomme noen av dem. Vi har kun fyllt huset med ting vi liker. Det er langt fra perfekt, men det er vårt hjem.
Dette er ikke et "sinna-innlegg" tilsiktet noen som helst spesielle mennesker. Jeg har bare lyst å få frem og kanskje jekke ned noen forventninger til et blogg-hjem. Jeg kan rett og slett få litt prestasjonskvaler. Jo flere besøkende jeg får på Livs Lyst, jo mer må det presteres. Føler jeg. Men må det egentlig det? Er det ikke det personlige som gjør et hjem spennende? Kan man ikke bare være seg selv? Jeg må i alle fall velge det. Det er det eneste jeg kan.
Men Liv da... Du er jo selve IKONET ( ikke få prestasjonsangst nå ) på ekte og levende interiør. Du blogger om det hele deg rommer, nemlig lidenskapen for det tradisjonelle. Og i all denne påstrømmen av trendblogger, er det så skjønt å komme til en EKTE blogg med et menneske med en egen ideologi som gjør at alt du "tar i" kommer fram i all sin prakt og med sjel. Vær kjempestolt av deg selv! Jeg har latt meg påvirke både hit og dit i interiørstiler og trender. Men så fant jeg Livs Lyst og skjønte at det er lov å være mer opptatt av tradisjon enn trend. Og hvor ufattelig lettet jeg ble for at jeg slapp å male alle møblene mine hvite, for det så jeg mørkt på. Og det at vi ikke er perfekte mennesker er jeg sikker på, gjør oss levende for alle andre. STÅ PÅ Liv, du fører an og vi er mange som følger etter. Ha en strålende dag !
SvarSlettDet var det, Heidi. Jeg skal prøve å ikke få prestasjonsangst. Kjenner den komme krypende noen ganger... puh! Men tusen takk for gode ord og oppmuntringer som dette. Det er klart det gjør godt.
SlettHihi - godt du slapp å male alle møblene hvite. Hihi. Vet ikke om jeg skal ha æren for det, men det var godt du slapp i alle fall.
Hei, Helt enig, ting tar tid og her hos deg er det alltid inspirasjon:-) klem Siv:-)
SvarSlettLivet er heller ikke perfekt, men oftest skrudd sammen slik at det passer bra til de fleste.
SvarSlettDet er både lister og tak som skulle vært malt her også.
Godt å høre, Åshild!
SlettHei! Takk for eit veldig fint innlegg,Liv! Trengte det i dag. Har så mange prosjekt,ønske og draumar, men ikkje alltid vi orkar eller vil prioritere interiør. Og det må vere lov, det er faktisk viktig tenker eg, at vi har litt perspektiv på interiørinteressa vår.. Når det er sagt: du gir så mase flott inspirasjon,som eg er veldig glad for. Fin dag til deg!
SvarSlettHildegunn
Når alt kommer til alt, er det jo bare materialistisk. Det er jammen viktig å ha andre ting i fokus. Så får heller støvdottene ligge og stolene være umalte.... Det får ikke hjelpe!
SlettMen jeg kjenner jeg må jobbe litt med den. Vil jo aller helst ha alt på stell. Hehe.
Sånn er det med den saken. Både her og der. Bra som det er...:-) Ha gode dager..
SvarSlettHei Liv. jeg leser bloggen din nettopp fordi den ikke viser det perfekte, men det levende. Fortsett med det du :-) Hilsen Karii
SvarSlettDET er jo nettopp DET, som gjør ditt hjem unikt,og din blogg til det den er!!
SvarSlettJeg elsker bloggen din, relativt ny følger men må innom deg hver dag :-)
Så keep up the good work!
Klem fra Wenche
Så koselig å høre, Wenche. Håper du vil like deg her på Livs Lyst.
SlettDenne hobbyen er jo tidkrevende og til tider slitsom, men så lenge man har glede av den så er det jo bare å stå på! Det tok meg en god stund å slutte å strebe etter det perfekte for da er man jo ferdig!
SvarSlettJeg vil at ting skal være i en konstant endring rett og slett fordi jeg synes det er moro...når det slutter å være gøy skal jeg også ha 2 toler og en juccapalme :))
(Jeg har et gammelt norsk hjørneskap, og idielt sett skulle vi sikkert byttet, men tingen er at det funker i mitt hjem samme som jeg synes det franske skapet gjør hos deg!!)
Du har et utrolig vakkert hjem!
H
Haha - skal se vi ender opp i denne hvite boksen begge to. Men da er de i alle tilfeller en tid for det også!
SlettTo stoler, en yuccapalme og et diiiiiiiigert tv på veggen! Haha.
Jeg lurer på hvordan jeg hadde likt det. Hadde savnet strikketøyet i alle fall... hihi
Ha en fin dag og takk for gode ord! Klem
Jag kan bara instämma med ovanstående kommentarer :)
SvarSlettKjære deg, jeg må nesten le litt, og slett ikke på noen ond måte.... Prestasjonsangsten øker dess flere følgere du får!?! Hmm, ser den, men ser ikke du??? Hvorfor tror du de/vi følger deg, om ikke akkurat for at bloggen din er nettopp som den er - ekte, ærlig, ren, troverdig enkel og ikke minst vakker. Og via det uttrykket som du har, nettopp fordi det er så ekte, viser du faktisk akkurat det du uttrykker i dag - det er hjemmene våre, livene våre og det som utgjør det, som er det viktigste. Jeg liker veldig godt det du skriver jeg, men faktisk er ordene overflødig fordi du viser det - så fortsett du - akkurat som du gjør, og flere følgere vil komme... Varm klem og med ønske om en strålende dag fra Kleo
SvarSlettHei Kleo
SlettTusen takk for så fine ord. Du fikk liksom satt det på plass du. Det er koselig å høre at du syns ord blir overflødig fordi det skinner gjennom. Jeg er utrolig glad for å høre det. Jeg orker ikke å leve opp til det perfekte... Det er bare slitsomt...
Så tusen takk! Jeg skal gjøre alt jeg kan for å bare være meg - og være fornøyd med det!!
Ha en fiiiin dag!
Hei Liv! Så bra at du skrev dette innlegget!!! Jeg driver nemlig og kjefter og kjater hver eneste dag om rot og uferdige prosjekter her hjemme. Jeg mister energien av rot og skittenkopper osv, men som du er inne på her, menneskene som lever i et hjem, det er de som er viktige! Takk for et ærlig og hjelpende innlegg!
SvarSlettStor klem fra Anne
Det er jo så klart en kunst noen ganger. Jeg blir gal av rot jeg også. Vil gjerne at alt skal være på stell som jeg skriver litt lenger her oppe også, men det er faktisk ikke allid en tid for det. Det kan være mange ting som gjør at vi mister energien til å stå på så mye vi hadde ønsket og da får vi prøve å slappe av med det. De listene får vi gjort til slutt. Eller ikke... samme å!!
SlettVisdom! Vær deg selv. Bare du er du og du duger! Og det er nettopp derfor du har så mange følgere.
SvarSlettHar alle vært som deg så hadde vi hatt det godt her i verden....jeg har også kommet dit hen at litt rot og støv ikke betyr så mye lenger...jeg lever i ett gammelt, uferdig, men koslig lita trønderlån langt uti havgapet....jeg valgte dette livet for 4 år siden og det til tross for mine nå 50 år..hoppet av karusellen, for.drømmen om ett mere behagelig, landlig liv har vært der bestandig...nå har vi kjøpt oss ett arbeid for resten av livet og trives utmerket med det...ha en fin dag....
SvarSlettGratulerer med mange nye lesere! Du har et nydelig hjem og jeg koser meg med dine innlegg. Det som blir for perfekt - det blir for sterilt til å gi meg de gode vibrasjonene. Et hjem skal leves i - det er de halvferdige prosjektene og drømmene om et og hint som gir atmosfære og varme.Jeg leser din blogg fordi du har dette lille ekstra , og jeg blir litt sliten når jeg leser om den og den duppediten som man skal ha ¨for å ha det perfekt og for å finne lykken. Nyt dine uferdige prosjekter og drømmer, det er prosessen eller veien som er livet.
SvarSlett"Nyt dine uferdige prosjekter og drømmer, det er prosessen som er livet" DET VAR FINT SAGT!!! DET LIKTE JEG SKIKKELIG GODT!
SlettMye bra som er sagt her, og det er vel deilig å ha prosjekter og drømmer... Tror ikke jeg ville trivdes uten det.
SvarSlettOg du, må du male de stolene? Synes de er herlige som de er, du skal vel ikke male dem hvite? :-))
Nei hehe , si det! Jeg får tenke på det ;O)
SlettDe som allerede er malt er hvit/gule. Hadde i bunn og grunn bare tenkt å gjøre dem like alle sammen.
Hihi - men nå får jeg se da.
Har du hus har du hobby for livet.. Men livet er så mye mer enn hus... Huset skal inneholde livet....jeg har vært i hus hvor det ikke er spor av liv, der bor psyke mennesker, et sørgelig syn og et hus uten atmosfære...vi skal ikke bo oss ihjel, vi skal ha et sted som er godt å komme hjem til, samle krefter ( det gjør vi på mange ulike måter, jeg blogger , fotografere eller roter i jorda....jeg liker bloggen din fordi den utsråler din personlige smak, for gamle ting, tradisjoner og gammelt håndtverk enten det er kofter eller laft...vi har noe til felles, har du forresten sett spisestuesamlingen min, det var du som gjorde at jeg oppdaget min egen samling og inspirerte meg til å lage innlegg. Bloggen din er forbilledlig, ryddig, spennende, variert og lettlest...
SlettJa takk, begge deler, tenker jeg :-) Det er sant at det er livet som leves innenfor veggene som teller mest, ikke hvordan veggene ser ut. Jeg pleier å tenke at interiøret er kulissene til livets teater. Men så har vi mennesker en estetisk sans, og jeg mener det hever livskvaliteten å ha estetisk vakre omgivelser. Teateropplevelsen blir ikke akkurat dårligere av flotte kulisser :-) Hva som defineres som vakkert, er så klart forskjellig fra person til person. Noen foretrekker den hvite boksen..... ;-)
SvarSlettI tillegg er du (som jeg) opptatt av å bevare gamle bygninger, bygningsdeler, gamle farger og bruksgjenstander. Og da gir det interiørinteressen en ekstra dimensjon. Vi bidrar til å verne om vår lille del av kulturarven og tradisjonene. Det er ikke overfladisk eller materialistisk!
Håper du fortsetter å blogge som før. Jeg koser meg masse bilder og tekst! Og gleder meg veldig til dere skal sette i gang med flere prosjekter på gården :-)))
Klem fra Marie
Så fint sagt: "INTERIØRET ER KULISSENE TIL LIVETS TEATER".
SlettJeg lærer så mye klokt av dere.
Takk!
Thank you for today!)
SvarSlettFlott innlegg!! Det er menneske som bor i huset som gjør huset til ett hjem. Jeg finner masse flott inspirasjon rundt om på mange blogger, men det er slett ikke alt som egner seg hos meg. Nå har jeg brukt ett år på å gjøre dette huset til VÅRT hjem, ved å sette VÅRT personlige preg på det. Og det kommer til å forandre seg mange ganger enda - for som min kjære sier: Ferdig blir vi aldri likevel.
SvarSlettTusen takk for flott innlegg og masse inspirasjon igjennom lang tid.
Titti-klem
Så flott at du tok tak og skrev litt om dette:)
SvarSlettEr nok mange som føler som dette og kjenner seg igjen....
Men det viktigst er at man er seg selv og gjør det en selv liker og trives i og med :)
Du har et vakkert hjem som oser av hjemmekos:)
Og bloggen din er bare kjempe kos å følge:)
Og de stolene dine elsker jeg som de er:)
Klem Merete
Du kan kan bare være deg selv...og det er det du gjør så godt! Kanskje derfor du har så mange treff? jeg søker ikke nødvendigvis det perfekte, men det ekte. Og jeg ELSKER bloggen din! :D
SvarSlettNydelig tapet i stuen <3 Liker:)
SvarSlettJeg skjønner AKKURAT hva du mener. Jeg har vært bloggstille i fem dager kun fordi det ble litt for mange treff. Når det blir sånn, tenker jeg at jeg ikke har noe å komme med overhodet. Og så blir det til at jeg vender litt, for da forsvinner dem jo. Det er jo helt koko, egentlig. Men så er det jo dagboka mi, da. Og mitt, mitt, mitt, på en måte. Slitne stoler er forrester finere enn fjonge stoler. :-)
SvarSlett