Det er en tid for alt og en god stund nå har tanken om være mer fri stadig dukket opp.
Mer fri fra hva da? Jeg skal prøve å forklare.
Jeg må være en sammensatt person. For det første digger jeg prosjekter og nye ting. Da jeg først turde å hive meg ut i blogg-verdenen, førte det til mye spennende. Jeg har fått mange nye bekjentskap, fått levet ut min interesse i ord og bilder, fått anerkjennelse for at det jeg gjør er bra nok, mine bilder har ved mange anledninger havnet i diverse magasiner og på nettsider, jeg har holdt kurs i stilen jeg er glad i og sist men ikke minst åpnet det opp for en jobb som frilans journalist. Det vil altså si at Livs Lyst var med på å endre kursen i livet mitt. Jeg fikk drive med det jeg hadde mest lyst. Men samtidig som jeg digger at det skjer mye og spennende ting, har jeg en indre trang til et roligere liv. Og gjerne et liv på landet. Når dagene blir hektiske og jeg har litt for mye å gjøre, lengter jeg alltid til stille dager i naturen. Ikke typen ligge ute i telt alene i skogen. Hehe. Men gjerne noen dager på en gård på landet. Da koser jeg meg veldig og er i mitt rette element.
Jeg ønsker virkelig ikke et liv der stresset råder og jeg flyr fra det ene til det andre syv dager i uken. Jeg vil gjerne ha noe å gjøre og være med på spennende ting, men ikke i "overdose". Og noen ganger kan det være vanskelig å finne den balansen.
Jeg har også nevnt tidligere at jo flere lesere jeg har fått her på Livs Lyst, jo mer føler jeg at jeg må prestere. Jeg må ha noe å komme med. Jeg må ha noe å si. Det er ikke få ganger jeg har tenkt "er dette interessant for dem? Vil de ha dette? Det er jo bare glimt fra vårt enkle liv"...
Og her går det også en gyllen og viktig grense. Hva vil jeg fortelle og hva skal vi holde privat? Jeg har på ingen måte ønsket å "gi alt", jeg har hatt lyst å gi det som har vært relevant for profilen Livs Lyst har: Et landlig og historisk sus innen interiør og livsstil. Og jeg har enda ikke klart å vende meg til at folk jeg treffer sjelden (eller nye mennesker jeg aldri har hilst på før) "vet hva vi driver med" uten at jeg har sagt noe. For så klart vet de at vi pusser opp denne gården. Jeg har jo skrevet om det på bloggen.
Så har jeg tenkt: Hva om jeg sluttet med alt sammen? Hele bloggingen. Skaffet mer tid til det rolige og landlige livet jeg ønsker meg "live". Ikke bare gjennom et nettsted. Jeg prøver jo å formidle tradisjonelle og naturlige verdier her på Livs Lyst, men får jeg egentlig tid til å leve dem ut selv? Eller ser jeg bare frem til å kunne gjøre det en gang?
Og kan egentlig en blogger slutte?
Den tanken har jeg måttet tygge litt på i det siste. Det har vært viktig for meg. Hva om jeg la ned hele bloggen? Kan jeg det? Jeg føler at bildene og tekstene jeg daglig har lagt inn her over flere år, har jeg på en måte gitt til dere. Kan jeg da bare ta dem tilbake? Og hva med gården? Skulle dere ikke få følge oss i prosessen og kanskje til slutt se det ferdige resultat? Og ville jeg ikke ha savnet bloggingen? Mye?? Og hva med alt jeg har bygget opp rundt dette? Det er tiiiiiimer med jobb... Alle spørsmålene ender egentlig opp i et enkelt svar. Jeg kan slutte. Hvis jeg vil. Jeg må faktisk ikke føle meg forpliktet. Det er teorien. Så var det praksisen som er langt mer følsom. Jeg føler meg faktisk litt forpliktet og jeg har stor glede av å blogge. Så jo da, jeg kan slutte. Jeg har lov og rett til det, men jeg tror ikke tiden er inne helt enda. Men jeg har bestemt meg for når det blir mye og jeg ikke føler jeg har noe å komme med, da kan jeg vente litt. Så får heller innleggene komme når det blir naturlig. Kanskje det ikke står et innlegg klart hver dag klokka 0700 som det har gjort lenge her på Livs Lyst.
For tross alt er det virkelige liv viktigere enn en billedlig verden på internett!
Vær så snill; ikke slutte helt..., men bare trappe ned kanskje. Forventningene er store med hensyn til oppussingen av gården. Vi er mange som har samme drømmen, men ikke mulighet til å realisere den, og derfor "lever og drømmer litt" gjennom bloggen din. Kanskje en liten snutt hver gang dere har gjort noe der oppe i lia...
SvarSlettså sant som det er skrevet :-)
SvarSlettGjør det som er riktig for deg, det er viktigst!
Vi vil alltid være her om innleggene kommer ved 14 dagers mellomrom :-)
klem tone
Blogg når du føler for det du, det skal ikke føles som en tvangstrøye. Om det er en gang i uken eller måneden eller en gang i året for den saks skyld er din sak. Håper bare ikke du legger helt ned, det hadde vært trist synes jeg....men ditt valg det også altså, selvfølgelig :-) Pam
SvarSlettSkjønner hva du mener... En må prestere... Men føler ofte kunsten er å holde på seg og ikke prøve å bli større enn det en er.... Eller travlere enn det en er... For å ha noe å blogge om :) og blogge når en har lyst.... Kanskje ikke hver dag... Da blir d kanskje mer 'innhold' i innleggene visst en ikke føler en må blogge.. Trivest godt her på bloggen din :) en må gjøre deg en selv føler for :) klems Diana :)
SvarSlettKjære Liv!
SvarSlettDette er den mest trivlige bloggen jeg leser, og jeg gleder meg til hvert nye innlegg.. Og det fordi du skriver så herlig som treffer godt, og du har så flotte bilder. Det er også veldig koselig å følge dere på gården.
Dette med blogg kan jeg tenke meg tar mye tid, og når man føler det tar mer tid enn man ønsker, da er det klart du kan slutte.
Men jeg ønsker inderlig at du fortsetter : )
Og du må ikke legge ut nye innlegg hver dag.. vi kan vente litt på dine inspirende innlegg : )
Jeg setter stor pris på din lidenskap og ærlighet.
Riktig god helg!
monica
Håper ikke tiden er inne for at du slutter helt, Liv! Det er en glede å følge deg og dine prosjekter. Håper vi får bli med og se at den vakre gården deres "våkner opp fra dvalen"... Jeg kjenner selv på at jeg må prioritere hva jeg bruker tiden min på, og akkurat nå har jeg liten energi til blogging. Men bloggen kan jo fint bestå selv om det kanskje går uker og måneder mellom hvert innlegg. Så kan vi komme med oppdateringer når vi er klare for det, istedet for å brette ut livene våre helt. Ta deg tid til å nyte... Stor klem fra Fru K
SvarSlettKJære deg Livs Lyst. Godt skrevet! Du har en utrolig flott blogg. Hver morgen har jeg hatt gleden av innleggen dine som plopper opp, før jeg drar på jobben.. Gården din er bare en perle - ja, jeg synes alt du skriver og formidler er bra. MEN; jeg forstår deg. Den dagen blogging blir en "MÅ" ting, og det henger over skuldrene - da er det plutselig ikke så artig lenger. Jeg forstår veldig ditt valg. Men hvis du vil vite hva jeg jeg ønsker, så kan du beholde bloggen din - legge inn et innlegg når du føler for det.. enten det blir en gang i måneden eller 4 innlegg på en dag. Det er du som bestemmer, dette er en helt frivillig sak.. Og du skal overhode ikke ha dårlig samvittighet. Nyt dagen og ikke tenk på oss leserne, vi må da kunne klare oss. Hilser deg fra en fjellheim badet i sol. God helg!
SvarSlettKjære Liv.
SvarSlettJeg er innom bloggen din hver dag for jeg har også sveitserhus og liker så godt din stil...lik min ;) ...og deler din kjærlighet til naturen. Når du deler inspirerer du men det er fordi det er gleden din du deler av. Du skal blogge for din egen skyld! Blir det innlegg hver dag eller av og til er ikke så viktig for det er gleden over livet, naturen, gamle ting og det vakre du omgir deg med som gir innhold til det som igjen inspirerer oss andre. Så nyt dagene og del kun når det gleder deg :) Beste hilsen Gina
Hei Liv,
SvarSlettLytt til hjertet ditt og gjør det som gir deg glede og overskudd. Jeg blogger fordi det gir meg ekstra pusterom og inspirasjon i hverdagen:-) stor klem Siv:-)
Hei. Jeg har fulgt bloggen din en stund. Kanskje ikke vært den mest ivrige til å kommentere, men det er vel en annen sak. :-) Jeg er enig med deg, og kjenner igjen mange av tankene dine. Selv har jeg en blogg i liten skala, men har også kjent på presset om å ha noe å komme med hele tiden. Mitt valg har vært å blogge når jeg har hatt noe å blogge om. Det virkelige livet krever i blant mer enn man greier å tilby. Synes det er trist hvis du bestemmer deg for å legge ned bloggen, men samtidig forstår jeg veldig godt tanken om å ha seg selv og livet sitt for seg selv. Ønsker deg en veldig god helg!
SvarSlettKlem, Marianne.
God morgen Liv
SvarSlettÅå så synd at du slutter av bloggen din !
Men jeg forstår deg , du har nok brukt veldig mye tid på denne herlige bloggen som vi har kost oss med i den tiden den har vart.
Vi er sikker mange som er blitt glad i deg !!
Men koftejakten fortsetter den ??
Mvh. rt
Jeg slutter ikke ;O)
SlettHelt enig! Jeg blogger om restaureringen av hovedhuset på gården vår, men skriver kun når det er noe å meddele. Skriver ikke om små detaljer fra hverdagslivet, for da kunne jeg skrevet innlegg hver dag. Viktig å skille bloggprofil og privat liv:) Lykke til:)
SvarSlettÅ nei, du må ikke slutte å blogge :( Da kan du heller bloggen bare når du har lyst / føler du har tid. Jeg liker bloggen din så godt, bildene er så fine, tekstene likeså.
SvarSlettJeg håper veldig du vil fortsette :) Hvordan går det forresten i koftejakten? Har du lagt ut oppskrift på Hjemmets kofte, eller er det en av oppskriftene som fortsatt er i salg? :)
Kan du ikke blogge når lysten er der? Da blir det en glede, ikke noe du føler at du "må" prestere:) For meg er du en stor inspirasjon. Jeg forventer ikke et nytt innlegg hver morgen! Det er din blogg, du som bestemmer. Jeg har deg i bloggrullen min, så skriver du ser jeg det der:) Ofte er jeg inne å roer i gamle innlegg også! Skru ned forventningene til deg selv, jeg er helt sikker på at de aller fleste vil forstå deg:) Hvertfall de som lever et normalt liv, med tidsklemme og egentlig litt for mye stress! Ta tiden til hjelp og finn ut hva som er rett for deg! Syntes dette var et fint innlegg jeg, Liv. Livet er stadig i endring, dører lukkes, dører åpnes. Behov endrer seg osv..
SvarSlettØnsker deg en fin helg!
Karen:)
Hei Liv!
SvarSlettDette er ikke lett, og jeg føler at jeg er i samme situasjon! Har både lyst til å slutte, og lyst til å fortsette! Det er et tveegget sverd, og vanskelig å tenke seg å slutte helt også. Men noen har jo gjort det - livet har mange andre ting å by på - så man må nesten ta en avgjørelse utfra eget liv, og egne ønsker! Du fortsetter sikkert som frilans journalist i Lev Landlig, og vi kunne følge deg og gården der, hvis du får en egen Liv-spalte!
Ønsker dere en god helg!
Klem Cathrine :-)
Hei Liv!
SvarSlettJeg har fulgt bloggen din lenge, og mener at det er en av de fineste og mest ekte bloggene jeg har lest. Det er veldig trivelig å følge med på prosjektene dine, arbeidet med gården og all inspirasjonen du gir. Det føles som man blir tatt med litt tilbake i tid.
Det er viktig å gjøre ting man trives med, og det er lov å gi seg når leken ikke er så morsom lenger. Men vit at bloggen vil bli savnet den dagen du evt slutter- det finnes ikke maken!
Mvh,
Linda
Forstår hva du mener. Det er viktig for deg selv at du tar tingene i ditt eget tempo slik at du kan leve slik DU ønsker. Ønsker deg en fin dag og helg. Klem;)
SvarSlettIkke jeg. Jeg bruker bloggen mest til å finne inspirasjon. Visst deler jeg inspirasjon...tilbakemeldingene sier så, men selv går jeg ikke å tenker stort på at jeg inspirerer.
SvarSlettAndre får ta seg av å blogge om trender i interiørverdenen, så kan jeg blogge om hverdagslige ting og kose meg med inspirerende innlegg fra deg og mange flere. Det er nok grunnen for at jeg enda blogger.
Dette med blogging gjør jeg av ren glede. At jeg visstnok inspirerer er jo hyggelig men kommer aldri til å bli hoved fokuset mitt. Da hadde det nemlig vært på tide å gi seg for min del :)
Klem fra Elin (som digger bloggen din og reportasjene dine i Lev landlig)
hei liv.
SvarSlettjeg er en av de mange som har fulgt bloggen din, og kost meg med den. men jeg skjønner at du trenger "pauser" fra bloggingen også. når det føles som et press å formidle noe hele tiden, blir også gleden borte mer og mer. ta deg bloggefri akkurat når du ønsker, du har gitt alle leserne dine mange fine innlegg og bilder. som man alltids kan gå i arkivet for å lese på nytt og på nytt. kos deg liv,og lykke til med restaureringen. mvh ingrid
Du gjør jo akuratt det du vil...
SvarSlettMen d har ein nydelig blogg - og eg håper d fortsetter ;)
Nyt dagene - monikasmil
KANSKJE ER DET NOEN SOM KUN SKUMLESER DETTE OG DA SER DET VEL KANSKJE FARETRUENDE UT. LIVS LYST SLUTTER. MEN NEIDA, JEG HAR IKKE BESTEMT MEG FOR DET. DET HAR BARE VÆRT VIKTIG FOR MEG Å VITE AT JEG KAN GJØRE DET OM JEG ØNSKER.
SvarSlettOG JEG HAR BESTEMT MEG FOR AT JEG IKKE MÅ LEGGE INN NYE INNLEGG PÅ LIVS LYST HVER DAG KLOKKA 0700.
JEG HAR MERE PÅ HJERTET UANSETT HVA SOM SKJER FREMOVER:
*VI SKAL FÅ I HAVN KOFTEJAKTEN (HVIS DET ER MULIG. DET ER MAAAANGE KOFTER DER UTE!! :O)
*JEG HAR NOE FINT JEG SKAL LODDE UT TIL DERE OGSÅ
SÅ KONKLUSJONENE NÅ ER Å FORTSETTE, MEN KANSKJE IKKE SÅ INTENS.
TUSEN TAKK FOR ALLE GODE ORD IDAG!
DERE ER VELDIG SKJØNNE!
Hva du velger å gjøre er helt og holdent din avgjørelse. Dårlig samvittighet for ditt valg skal du ikke ha. Men jeg håper at vi ikke mister deg helt, at vi kan få et lite glimt i ny og ne :)Du har en flott og inspirerende blogg.
SvarSlettMasse hilsener fra Anette
Jeg stortrives her inne hos deg, du tar flotte bilder og skriver så stemningsfullt. Det er ikke mange bloggere som deg, du er unik Liv:-) jeg vil gjerne følge deg videre!
SvarSlettJeg har stor respekt for at du trapper ned innleggene. Jeg synes du har tatt en viktig og riktig avgjørelse med deg selv der, at "innimellom" er mer en bra nok;-)
God lørdag!
Klem klem
Heia skjønne Liv:)
SvarSlettBloggen din med alle de flotte bildene er skikkelig inspirerende. Av den grunn må du ikke føle at du hele tiden må prestere. De vakre bildene av naturen er inspirasjon det også.
Men å legge ut et nytt innlegg hver eneste dag, må være stress, tenker jeg. Da brenner du lyset i begge ender. Jeg er sikker på at du ikke vil miste lesere om du kun har et innlegg i uken eller sjeldnere. Kos deg med oppbyggingen av den sjarmerende plassen deres.
God klem og masse smil fra Hjørdis
Vi kvinner har igrunnen en svakhet og det er at vi er så fordømt pliktoppfyllende, ofte helt uten grunn. Vet du hva?? Det er ingen som dør om ikke du har blogginnleggene dine klar kl. 7 hver morgen, det er heller ingen som dør om du slutter å blogge. Vil tro at ingen sitter klar klokken 7 heller og lager anmerkning på at nå er jammen Liv for sent ute med blogginnlegget sitt. Om noen mot formodning skulle gjøre det? So what, det er jo ikke ditt problem uansett. Blogg når du ønsker og føler for det, om det er fem ganger om dagen eller to ganger i måneden, det er jo tross alt ikke en jobb dette. Kjære søte Liv, som fast leser av bloggen din så håper jeg selvfølgelig at du ikke legger inn årene helt, men det er ditt valg, ditt LIV du skal gjøre akkurat det du vil. :)
SvarSlettKlem fra Kari
Godt å høre at du ikke slutter helt, men jeg håper du fortsetter fordi du kan, vil og har lyst. Jeg ligger som følger og jeg leser bloggen din når jeg kan, vil og har lyst ;) Det betyr at det er ikke alle innleggene jeg leser, men noen av dem. Og jeg LIKER GODT det jeg leser fra deg bare så det er sagt.
SvarSlettNår man brenner for noe så må noe annet vike, sånn er det for de fleste. Jeg skjønner at bloggen brenner deg litt for mye ut, og da håper jeg du finner en passende balanse som gjør at du fortsatt kan dele litt med oss lesere. Mine lesevaner endres nok ikke stort om du skriver hverdag eller sjeldnere, fordi det er ikke hverdag jeg er innom den koselige bloggen din. Det er liv som skal leves utenfor nettet også - heldigvis.
Med ønske om alt godt !
Hei :)
SvarSlettJeg koser meg masse med bloggen din, de fine bildene og den koselige stilen.
Håper du ikke slutter helt, men det går jo alltids ann å trappe ned litt og ikke forvente å ha noe å blogge om hver eneste dag :)
Ha en fin dag
Klem fra Anette
Man må gjøre det som er riktig for en selv og man må trives med det en gjør, så kan skjønne at tankene går i den retning noen ganger.... Og man skal ikke ha dårlig samvittighet ovenfor andre for det er viktig å gjøre det man selv føler for....
SvarSlettMen du har en helt unik blogg som gir utrolig mye inspirasjon i hverdagen til oss alle, du tar opp ting som er dagligdags og setter fokus på hva som virkelig er viktig i livet:) så jeg håper virkelig ikke du gir deg:) og jeg vil fortsatt følge deg:)
Ønsker deg en strålende dag og gjør det som føles riktig for deg:)
Klem Klem Merete
Forstår veldig godt dine tankar rundt dette, og kjenner meg tildels igjen. Det er lett å bli for engasjert og ha lyst til alt, og kanskje ta på seg for mange prosjekt. Då "bikkar" vi ei grense der ting føles meir som eit press enn som ei glede sjølv om det er ting vi i utgangspunktet likar og har lyst til. I verste fall kan det gje seg utslag både fysiske og psykiske. Det er viktig å gjere som deg, og stoppe opp å tenke! Mine "gode råd" er at du slett ikkje treng å ha innlegg klare kl 07 kvar morgon, men når du føler for det, og har tid. Kanskje kan ein tenke på det som at ein utleverer seg når ein bloggar. Ein kan og sjå det som at ein gir av seg sjølv Det er mange som har stor glede av det du formidlar. Det aller viktigaste syns eg, og det som gjer at eg beundrar deg og bloggen din, er at du formidlar verdiar. Du formidlar verdiar om at eit rolegare liv "på landet" er verdifullt. Du formidlar at gamle tradisjonar med forankring i bygdene våre er verdifulle. Du har fokus på gjenbruk og syner eit stort pågangsmot når det gjeld å restaurere garden. Du er rett og slett ein inspirator og ein idealist som gjer eit viktig arbeid og du er dyktig i dette arbeidet. Tusen takk for det!
SvarSlettJeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om, selv om jeg er i en helt annen livssituasjon enn deg. Det handler vel rett og slett om å finne den gyldne middelvei, og dessuten om å følge hjertet - ikke la forpliktelsene og kravene fra omverdenen få ta mer enn man kan leve godt med. Være bevisst på hvor grensene går.
SvarSlettJeg er ikke av de flinkeste til å kommentere, men synes alltid det er koselig å stikke innom her, kikke på bildene dine, lese om prosjektene dine. Glad i gamle hus og tradisjoner jeg også, bor selv på et gammelt småbruk.
Så jeg synes du skal blogge når og om og fordi du har lyst, og aldri fordi du føler at du må. Ha en superduper helg :)
Lise
Hei skjønne Liv :)
SvarSlettSkjønner godt hva du mener i innlegget
og jeg er glad du ikke slutter... Vet
at det ikke alltid er like lett og lage
eller vite hva en skal vise, men jeg
syns du klarer det på en utmerket måte
- du er utrolig flink og viser både
variasjon og flotte bilder - og bloggen
din er en av mine favoritter. Tror jeg
har fulgt deg siden du begynte :) Om
du bestemmer deg for å trappe litt ned
så kommer jeg uansett til å titte innom
her hos deg - så blogg når du føler for
det og når du har lyst ღ Ønsker deg en
fortsatt fin helg, stor klem fra Mette
Du Liv trenger ikke å prestere. Du er deg selv. Naturlig og upåvirket, og som jeg har sagt flere ganger tro mot din stil og det du liker. Ergo har du prestert for lenge siden for deg selv og det er det viktigste. Blogg når du kjenner at du har lyst å formidle. Men jeg håper du ikke slutter helt. Denne bloggen din har jeg likt så lenge jeg har vist om den. Det er så godt å ha noen der ute som representerer seg selv og ikke masse annet fjas. Du har en god og "lun" blogg. Det er ikke i så veldig mange interiørblader man finner flere siders reportasje om filleryer, og det er nettopp det som gjør deg så unik. Du gjør skrot til skatt bare ved å vise det fram. Det samme gjør du i bloggen din. Men ta tia di tilbake. DEN er bare din alene og du bestemmer selv hva du skal bruke den til.
SvarSlettJeg blir veldig glad når jeg ser at du har kommet med nye innlegg, men har ikke noe behov for at det skal være noe nytt hver morgen kl. 7.
SvarSlettJeg vil heller at du blogger når du føler for det og har lyst, for da holder du kanskje på lenger? ;)
Håper virkelig ikke du slutter helt, for du er virkelig en av mine favoritter i blogg-verdenen, men til syvende og sist er det selvfølgelig helt opp til deg...
God helg Liv! :)
Hei Liv!
SvarSlettBloggen er din og du gjør hva du vil - du har slett ingen forpliktelser overfor leserne dine. Akkurat som du kan lukke døren til huset ditt når du vil være alene - kan du la være å skrive hvis du ikke har lyst. Jeg syntes det er veldig hyggelig å stikke innom dem men jeg må innrømme at jeg slett ikke får gjort det hver dag. Du skriver mange flere innlegg enn jeg klarer å følge med på. Det må da bli utrolig stressende for deg å finne på et nytt innlegg hver eneste dag? Ta det litt roligere du og skriv når du har lyst. Ha en fin helg forresten! :-)
Fantastisk bra at du ikkje sluttar å blogge. Er innom og les kvar dag. Det er som et friminut å løpet av ein travel dag.
SvarSlettKjære Liv!
SvarSlettJeg vil bare fortelle en liten blogghistorie. En dag i november etter å ha blogget i to år, tabbet jeg meg ut å slettet alle bildene på bloggen . ( ja det er mulig av IT idioter som meg) Jeg gikk i fra panikk til sorg og videre til refleksjon og nyorientering. Et skikkelig kriseforløp med andre ord. To års blogging var plutselig ikke bare et savn. Det gav meg muligheter til å begynne med blanke og bedre ark.. Som å rydde og kast ut gammelt skrot... Jeg har ikke savnet noe av det.. Med dette mener jeg jo selvfølgelig ikke at du skal forkaste verket ditt, men at det oppstår ny kreativitet i kjølvannet av et kursskifte.. Bloggen din er til glede for mange og den holder en solid retning.. Kanskje du finner en ny og spennende retning, kanskje vil du dele den med oss bloggere. Og det nye vil vi ikke gå glipp av...
Kjære Liv - ja, det kjendte tankar du set ord på og når du har så mange følgjarar og lesarar som du har, kjenner ein kanskje ekstra på "forpliktelsane" ein trur ein har....Nei, du HAR ikkje forpliktelsar. Dei lagar du sjølv! MEN: DU er ein yndlingsbloggar. Det vil du vera fordi om det ikkje dukkar opp daglege innlegg. Styr løpet ditt. Kjenn på kva som er rett for deg! Vi her i Blogglandia har ingen grunn til å forventa, men å kjenna på gleda av det du har - og kanskje vil - formidla framover, den er FIN! Alt vel!
SvarSlettMarian
Fölg ditt hjerte!
SvarSlettDet er det viktigste!!
Lycke till!!
klem
Hei på deg! Håper virkelig du fortsetter og blogge!
SvarSlettGleder meg så til å følge dere videre i arbeidet på gården.
Du gir masse inspirasjon og du deler nydelige bilder med oss!
Men jeg forstår godt at det blir mye og blogge hver eneste dag.
Og det er jo ikke nødvendig heller. Blogg når du har tid og lyst. Det gjør jeg.
Gleder meg til å følge deg videre.
Klem fra Anne-Marit
Hej Liv! Först vill jag säga TACK för att vi får följa din blogg, som enligt mig är en av de bästa bloggarna som finns! Tack också för att du delar med dig hur du känner inför bloggandet. Det är viktigt att stanna upp och reflektera över vad man gör, om det känns bra, eller om man det tar för mycket energi. Jag är glad att du ännu väljer att fortsätta blogga, när jag läste ditt inlägg hade jag nästan andan i halsen och var rädd att du skulle skriva att du tänker sluta. :) Jag tror alla bloggare tänker tanken nån gång ibland, men inte vågar sluta, eftersom de känner att de är skyldiga sina läsare att fortsätta. Som du skriver, så är det ju inte så, vi måste inte blogga, vi får sluta om vi vill. Jag uppdaterar min blogg väldigt sällan, och har ofta funderat på att sluta, men istället valt att fortsätta på mina villkor, med andra ord bloggar jag bara när jag har tid och ork. Jag hoppas att du också kan släppa taget lite om bloggen, inte känna krav, utan bara blogga när du har lust. Det finns så mycket annat viktigare i livet. Jag önskar dig många sköna stunder i naturen och uppe i fjällen i er underbara stuga. Jag önskar att du får njuta av en vacker vår och att du känner att du hittat balansen i bloggandet, i jobbet och allt det övriga. Allt gott till dig, Liv! TACK än en gång för att du fortsätter blogga, även om det blir lite mera sällan.
SvarSlettKjære Liv!
SvarSlettJeg har blitt så veldig glad i bloggen din, og av alle kommentarene over, vet jeg at det er mange som gledes over dine bevingede ord, nydelige bilder, og ikke minst, kjærligheten til det tradisjonelle.
Og så er du så glad i alt som vokser og gror, og det fornyer seg jo hvert eneste år, så du får en uendelighet av motiver å fotografere. Selv ville jeg være lykkelig for et bilde av den samme bjørka i flere uker, fulgt av noen få ord om hvordan du har det. For du må ikke "brenne ut"!
Klemmer fra
Snefrid
Jeg har kos meg med bloggen din hver dag i flere år, og jeg kommer virkelig til å savne deg om du slutter helt å blogge.
SvarSlettMen jeg er den første til underskrive på at man går lei...eller tom. Jeg har blogget mat i flere år, men nå går det lenge mellom hver gang jeg har noe nytt å komme med. Det er trist, men sånn er nå engang livet. Og bloggene våre blir jo ikke borte! De ligger der ute i cyber og er søkbare for nye lesere selv om det ikke kommer så mange nye innlegg. Lykke til videre med gården. Hilsen Nannah og bloggen Hansel og Gretel:)
Hei Liv.
SvarSlettJeghar kost meg med bloggen din i flere år, og jeg kommer til å savne deg veldig om du slutter...men når det er sagt har du min fulle forståelse. Jeg har hatt matbloggen Hansel og Gretel i flere år, men har gått tom føler jeg. Det skjer vel med de fleste før eller siden. Trøster meg med at bloggen min stadig finnes der ute i cyber og er søkbar og forhåpentligvis til glede for andre selv om det er langt mellom nye innlegg. Sånn blir det jo med bloggen din også!
Lykke til videre. Jeg håper jo på at du vil gi oss et innlegg i ny og ne om oppussing av gården! Klem fra Nannah/Gretel
Hei Liv!
SvarSlettViktige tanker du gjør deg her.... viktig å ta disse "virkelighets" sjekkene av og til! Og jeg tror så absolutt at man i takt med den voksende lesermassen...så vokser også prestasjonsnivået... Desto viktigere med disse "kunst"pausene....
Tror heller tvertom,at dersom det noen dager ikke kommer noe innlegg.. pirres nysgjerrigheten desto mer, de dagene det kommer!
-Så len deg litt tilbake, finn roen i dine verdier og drømmen om livet på landet..
NYT DET!
Ha en skjønn søndag videre... i solen og våren :)
Klemmer Wenche
Kjære deg - du skylder ingen av oss noe - du velger sjøl hva du vil dele:) "Spør ikke hva verden behøver, men om hva som får ditt hjerte til å synge! For det verden behøver er hjerter som synger." Fritt oversatt fra svensk..... Klart du må leve ditt liv slik du ønsker det først og fremst - så tar vi i mot med takk om noe bobler over...;) Klem
SvarSlettJeg har fulgt bloggen din i flere år. Blogger ikke selv, men ble så glad da jeg fant din ;) Jeg er ikke innom hver dag, men synes det er så fint å få følge med på smått og stort, fra gårdskjøp til strikkede kluter. Du er til stor inspirasjon, lappeteppet har jeg heklet etter at jeg så ditt, og tørkestativet er bestilt fra min hobbysnekker ;)Jeg liker stemningen i bloggen din, du lykkes med å få fram en ro og tilstedeværelse som inviterer til å stoppe opp og nyte alt livet og naturen byr på.
SvarSlettTror vi trenger nettoppdet i en hektisk hverdag.
Blogg så ofte eller sjelden du vil, jeg bare håper at jeg fortsatt skal få følge deg på store og små prosjekter. Klem fra meg ")
Jeg blir så glad når jeg leser at du finner en ro her inne. Det er det jeg har vært ute etter å finne selv også. Et sted å sette seg ned og kjenne hvilepulsen slå. Det er såå koselig og godt å lese at du opplever det slik!! Tusen takk
Slettkjære deg.
SvarSlettjeg følger bloggen din hver dag. Det er en nydelig blogg du har.DU GIR MEG MYE. Men jeg har også tenkt hvorfor må du ha ut et innlegg kl 7 hver morgen. det må da være stressende.jeg bor på en gård,ikke langt unna deg faktisk.men jeg er mye eldre da.jeg kjenner igjen tankene dine.MEN jeg stresser ikke lenger.Jeg har det rolige livet på gården min som jeg også drømte om en gang.Jeg har tilpasset det så det passer meg. Det ønsker jeg deg også.Lykke til og gjør hva du vil.Fine deg.May
Det høres nydelig ut, May. Jeg vil lære det. Å tilpasse livet så det passer meg. :O)
SlettTrodde jeg hadde lært litt om det også, men det er vel kanskje slikt man stadig må øve på.
kjære deg. Jeg elsker bloggen din.Ikke slit deg ut med å skulle ha den ut kl 7.GJØR DET NÅR DU VIL. Men det er så koselig å følge deg og tomas så jeg håper du oppdaterer innimellom.LYKKE TIL. Hilsen May
SvarSlettKJÆRE ALLE SAMMEN!
SvarSlettTUSEN TAKK OG DERE ER VELDIG SKJØNNE!
NEIDA, JEG TRENGER IKKE HA ET INNLEGG KLART HVER DAG KLOKKA SJU. DET HAR BARE BLITT EN GREI RUTINE. MEN JEG LAGER JO OFTE INNLEGGET DAGEN FØR. MEN DET ER NETTOPP DET DET HANDLER OM; AT Å BLOGGE HVER DAG HAR BLITT LITT FOR TIDSKREVENDE FOR MEG MIDT I ALT SOM SKJER. OG DA ER DET GODT Å TRAPPE LITT NED.
MEN SOM DERE SER; JEG ER HER :O) OG JEG HAR IKKE TENKT Å GI MEG RIKTIG ENDA. DET ER EN TID FOR ALT OG JEG HAR MER PÅ HJERTET. OM ENN BARE LITT SJELDNERE :O)
ØNSKER ALLE EN FIIIIN DAG OG TUSEN TAKK FOR SKJØNNE TANKER OG ORD FRA DERE. DET SETTER JEG PRIS PÅ!
Spør deg selv et spørsmål - Hvorfor begynte jeg å blogge? Er svaret: for min egen del, eller for andres del? Svarer du det første og du har mer å formidle fortsetter du... Det er uansett usunt og umulig å prøve å leve opp til andres forventning - det vet vi aldri hva er likevel og vi ender opp med å forstrekke oss. Enig med de andre her, bloggen din er spesiell. Tror det kommer av en ekthet som faktisk er ganske sjelden, dessverre... Derfor er det også så viktig at du gjør ting i ditt tempo, strekker vi oss etter "de andre" forsvinner ektheten og det nære. Ser du har landet på det svaret selv også, det gleder meg! LYKKE TIL! Varm hilsen fra Kleo
SvarSlettTusen takk
SvarSlettfor inspirasjonen du har gitt meg gjennom bloggen...
og som fekk meg til å blogge ( igjen).
Eg er endå i startgropa, og har mykje på "tapetet".
Eg trur du har inspirert maaaange til ymse ting i liva deira, og det er nok sikkert ei god kjensle... Det er kjekt når folk gir ein tilbakemelding, vi treng det som menneske, stor som liten...
Om du sluttar eller fortset blogginga, skal du iallfall vite nett dette.
Lukke til med dei ulike vala du står føre!
Klem ANE
Hei,har fulgt bloggen din et års tid, men blogger ikke selv.Har lyst til å begynne,
SvarSlettmen stiller meg de samme spørsmålene som du gjør. Hvor ofte, hvor personlig.Hvor mye må jeg svare, og ikke minst kommentere andres bloger. En blogger fortalte med at hun brukte mest til på å "pleie" vennskap med andre bloggere.
Jeg ser på din blogg som akkurat - DIN. Jeg er din gjest her inne, jeg kan ikke forlange noe som helst her. Velger jeg å kommentere noe så forlanger jeg ikke et svar. Du ( eller hvilken som helst blogger) kan ikke ha dårlig samvittighet hele tiden for å ikke strekke til her inne. Jeg ser på en blogg som en slags dagbok som andre får ta del i. Om du ikke skriver i "dagboken" din hver dag så har ikke jeg noe med det. Joda jeg har et lite håp om nye innlegg hos de bloggene jeg følger. Men det har seg jo også sånn, at de som legger ut et inlegg en, kanskje to dager i uka, forventer jeg ikke mer av. Mens de som er "flinke" daglige bloggere skaper et avhengighetsforhold. Vær litt frekk og rampete og gi oss innlegg vi gleder oss til og ikke de vi forventer:-)Det er jamen meg slitsomt nok å følge alle dere flinke bloggere også. (ler) Enkelte publiserer et inlegg til fast tid en gang i uka. Jeg gleder meg, og glemmer ikke når det er tid for et nytt!
Lev livet ditt du, kjære deg.Først og fremst. Og del det du vil når du vil og hvis du vil. Spør deg selv heller; hvorfor MÅ du blogge hver dag? Har du det i tankene hele dagen? Har du "vanskeligheter" med å "bare" suse gjennom dagen uten å tenke at det må bli et godt blogginlegg?
Søte Liv, gjør som bloggtittelen din sier. LIV blogg når du har LYST :-)
Klen fra en fortsatt følger, Alene
Har lese bloggen din ei god stund no, og har hatt stor glede av lesinga. Og eg kan godt forstå spørsmålet som har dukka opp hos deg no. Gjer det som er best for deg og dine næraste. Det er det viktigaste du har, og me her inne har vore heldige å få sjå kva du driv på med ei lang stund.. Livet er i konstant forandring og det er ei tid for alt, det er ikkje noko nederlag å gjera endringer i livet :) Lykke til med det du kjem til å bestemma deg for:)
SvarSlettKære Liv.
SvarSlettJeg er glad for at du fortsætter, jeg får et lille pust Norge når jeg læser din blogg, og bliver mindet om det smukke i gamle brugte ting. Jeg nyder at læse din blogg og drømmer mig til smukke Norge.....og ro og tid. Jeg tænker også over at være mere nærværende og tilstede i nuet. Når jeg feks læser om jeres ture til det punkt hvorfra I kan se jeres lille sted. At i bare sidder og nyder og er!
Kjære deg! Jeg har stor forståelse for at du trenger å trappe ned på bloggingen. Jeg har vært imponert over hvor høyt du har lagt lista for deg selv, men også litt bekymret for hvordan det ville gå i lengden..... Fikk hjertet i halsen da jeg så tittelen på dette innlegget, og fryktet at det nå var slutt. Vi som lesere har vært bortskjemte med hyppige innlegg, men svaret på spørsmålet er så klart ja. Det går an å slutte :-) Det er du som bestemmer 100%! Men jeg er så glad, når jeg leser at du ikke legger ned helt. Jeg gleder meg til å følge restaureringen av gården. Håper kanskje å snappe opp noen tips til teknikker og farger til eget hus. Tusen takk for at du fortsatt vil dele, favorittblogger nr 1! :-) Klem fra Marie
SvarSlettHeia Liv:)
SvarSlettI dag har jeg et innlegg om en kofte som jeg dessverre ikke vet mønsternavnet på. Kanskje du har sett denne før. Ta en titt dersom du ønsker:)
smil fra Hjørdis
Jag har nyligen hittat till Livs Lyst och gläds över det jag ser. Skulle vara intressant att följa med vad ni gör med er gård framöver. Såg en lie i högsta sving på en bild - det lovar gott enligt mej.
SvarSlettMen att känna press att regelbundet skriva inlägg gör inte bloggen bättre. Har man hållit på ett tag blir det lätt rutin. Den kanske man kan bryta men utan att sluta helt...
MrsUniversum