VED VINDUET

 Vi er veldig glad i og fasinert av de store fjellene vi ser rett i mot fra den lille gården vår. Naturen blir så voldsom i forhold til de små bygningene. Det blir nesten majestetisk. Vi har enda ikke vært der oppe på fjelltoppen, men det er helt klart at vi må det. Kanskje ser vi gården vår derfra? 

 I dag tar jeg dere med inn på kjøkkenet igjen. Ikke få helt hetta! Dette er et rom som ikke er mer ferdig enn sist dere var med inn hit. Det er ikke mer ferdig enn da vi kom hit for første gang heller. Vi har nemlig ikke gjort noe i det hele tatt. Det var slik da vi kjøpte det. Vår oppgave blir å bygge det opp igjen. Og vi satser på at dette blir det første rommet vi begynner på - når den tid kommer.

Først blir det jobbing med de ytre flatene på huset. Som mur, vegger og tak. 

Men jeg må jo si at det hadde vært moro å skulle sitte her til slutt. Med en kaffekopp foran de gamle vindusrutene og skue utover de høye åser. Nå vet vi jo at alle sesonger har sin absolutte sjarm her oppe. Om vinteren når snøen ligger hvit som melis på toppene, er det stille og vakkert. Om sommeren glitrer vannet der nede som en kiste med sjørøvergull og båtene sklir sakte forbi og lager mønster som blender i sola. Ja, jeg tror absolutt det kan bli skikkelig koselig å sitte her ved vinduet på kjøkkenet. En gang...