snødag på gården

I dag har vi vært ute på gården noen timer med koselig besøk. Grillet pølser, aket og kavet rundt i den løse snøen. I natt kom det mye her. Det er nokså mildt til å være januar, så vi koste oss ute en god stund. Stabburet har dere sett mange ganger, men det står liksom så sentralt på tunet, og det er jo nesten bare den bygningen som er nogenlunde hel. Vi har kun noen få planer med dette bygget; Sette opp igjen spiret som en gang var her (se sprekken mellom vindskiene i toppen), ramme inn døren slik vinduet er rammet inn. Samt skal vi male et forsiktig størk med hvitt på markeringene. Ikke mye, kanskje bare ét strøk slik at treverket fortsatt skal få skinne mellom. Stabburet er så værbitt og eldet, og vi vil ikke at for sterk maling skal ødelegge det duse uttrykket.

Det er forresten ganske artig å se hvor fort treverk skifter farge. Disse vindskiene var nye i 2013, nå har de grånet og passer godt inn med den gamle tømmerveggen. Hva som skal males på huset, må vi se litt an med tiden.

Det har vært mange på besøk her oppe i bakkene. Folk som syns det er moro å følge med på prosessen. Hittil har alle sett "før-bilder", og det er nok mange som har tenkt at vi er folk med vel godt mot. For det er mye å gjøre. Noe jeg har tenkt å vise dere i bilder fra innsiden av huset snart. Men vi er ved godt mot, og når vi nå er i gang (her inne i stuene i våningshuset), håper og tror vi at dette skal formes til et beboelig hus om ikke alt for lenge. 

Jeg syns det er så fint med de gamle tømmerveggene til det rene og hvite som naturen sørger for nå. Jeg føler meg heldig som kan romstere i disse omgivelsene. Det er jo dette vi har ønsket og drømt om. Å leve landlig. Nå gjør vi det litt lenger nede i bakkene her (leiehuset), men så er det så fint å ha dette i nærheten, bruke det for å skape litt mer historie på tunet inntil vi flytter hit på ordentlig. 

På denne siden av huset, på gavlveggen mot utsikten, har vi planer om et lite utbygg om vi får lov. Ikke noe store greier for å gjøre huset større, men heller noe som utnytter synet mot omgivelsene og som vi tror vil passe veldig fint med resten av konstruksjonen og proposjonene. Her vil det også bli nedgang til en liten hage. Men ... det er lenge til... Jeg drømte jeg visst helt bort. Nå er det tid for å glede seg over at vi virkelig har vinter i Vest-Telemark. Og det gleder meg virkelig, for det er så fint!