Lyst å være med på en tur på tunet?

Lyst å være med en tur på tunet?

Det er sommerkveld i Norge. Sola har fortsatt ikke gjemt seg bak åsen. Jeg har tatt på en kofte for å stenge ute den litt kjørlige brisen. Det dufter nyklippet gress. Klesvasken vaier i vinden. Blomstene har foldet seg ut og fargene er like intense som duften. Kattene smyger i jaktposisjon i enga. Utsikten er den samme, men likevel så forskjellig med skiftende vind og skylag. På det vesle huset står døra på vidt gap. Om den enn er litt kjørlig, er det sommerkveld i Norge. 

Vi er nesten bare på gården om dagen. Og vi koser oss glugg! Og nå har jeg altså lyst å ta deg med på en liten rundtur på tunet. Her er det mye fint, og masse kaos...

La meg starte med det værste kaoset. Vi har i disse dager gravet opp nesten hele tunet. For å få vann og elektrisitet til låven, og for å kunne ha fryseboksen på stabburet, måtte altså det til. Så med leid minigraver gikk det hardt for seg et par dager. Nå har vi pakket sammen igjen, men som dere ser er det mye støv og jord. Ikke fullt så mye gress. Vi har sådd, men har ikke utekran enda slik at vi kan vanne (for det kommer jo med vannkoblingen i låven etterhvert), så det får bare være som det er til en eventuelt regnskur skulle dukke opp. Men med gravingen fikk vi også planert foran huset, og nå er alt klart til at vi kan sette opp bislaget igjen. Når vi får tid til det...

Kattene er på plass på gården nå, og flyttingen gikk så fint. Det var jeg litt spendt på siden katter er stedsbundne. Med halen til værs og ørene på stilk, ser de ut til å nyte gårdslivet like mye som vi gjør. 

Auto`n ligger så fint oppi lia her, og jeg syns den føyer seg fint inn med de andre bygningene. Det var vi jo også litt "engstelige" for. Ville den i det hele tatt passe inn? Vi vurderte å selge den, og dere ser jo at det bare ble med tanken. Nå er vi så glade for den vesle stasjonen. Både store og små. 

Vi låner bort jordet vårt til en lokal bonde, og nå er første slåtten unnagjort. Litt mindre gress på oss, og vi kan bruke jordet litt også. Som feks til å nyte utsikten fra posisjonen her bak låven. 

I kjøkkenhagen ser plantene også ut til å trives med den vide utsikten. Her honningknoppurt (litt pjust og avblomstret) og eplemynte. 

Mange behov melder seg om dagen. Noen må vi vente på, andre gjør vi unna med det samme, og noen ganger må vi rett og slett finne midlertidige løsninger. Som når jeg plutselig stod med kurven min full av klesvask. Hvor skulle jeg henge den? Et slikt koselig tørkestativ har vi ikke enda, så det ble den gode gamle snora mellom to trær. Det duger det også! Og det ser så koselig ut i solnedgangen. Og igjen kan jeg glede meg over sommerduft i nyvaskede klær. Det syns jeg er så deilig!

Hurdalsrosa foran låveveggen er i blomst, og den duften der er helt fantastisk! Jeg stopper opp så ofte jeg kan, plukker inn og nyter dette som i grunn varer så kort. Men slike blomstringer minner meg om å nyte øyeblikkene. 

Den sosiale katt på stien i blomsterenga. Og nå begynner dette innlegget å bli alvorlig langt. Jeg får gi meg snart, vil bare fortelle at denne blomsterenga har vi planer for. Det er ganske mange slag blomster her, men ikke mange nok... hehe. Dessuten kryper gresset fra jordet stadig oppover. Enga har ikke blitt slått på mange år, og nå får vi prøve om det kan hjelpe. Den skal få stå en stund til, så er planen å dra frem ljåen for at flere skal få sjansen til neste år. Vi får se hva "hobbybøndene" kan klare ;O)

Det er rikelig med liv her da. Om du kan se det lille livet her ;O)

Blomster i potter. Støvler på "trappa". Jord på hele tunet. Døra på vid vegg. Et skap som skal bli brunmalt. Et bislag som mangler...

Men akk ass! Livet er fint på landet :O) !!!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv #

om noen spør...

Dette er en av de første påskene på gården. Ikke snø da heller. Vi som i starten trodde at Kviteseid lå hvit på denne tiden, måtte tro om igjen da vi kunne plukke blåveis og hvitveis i lia. Så selv om dette kan se ut som en skikkelig fjellgård, ligger det ikke så høyt, men vestvendt og i solhellingen, og da blir det tidlig vår. Noe jeg gleder meg masse over! Denne tiden kan jo ikke beskrives i ord. Under den brune bakken ligger alt det grønne og frodige på lur. 

Dette bildet...

Likheten: Bildet beskriver godt hvordan det ser ut oppe i bakkene hos oss nå også. Hvitveisen titter frem og det er knopper i alle trær. Det har vært knallvær, men vi må fortsatt ha på varme klær på grunn av nordavinden. Og så er det påskeferie. 

Forskjellen: Den gang bodde vi i campingvogn med hjemmesnekret spikertelt. Den vogna har vært en god arbeidsbrakke/hytte for oss. Og med stor platting og god utsikt da gitt! Da var utsiktene til innflytting så langt borte, at jeg syns det var ren utopi. Til tider glemte jeg at det lå et hus dere nede som faktisk kunne bli et hjem. Jeg visste det var så langt frem. Ikke skjønner jeg helt hvor jeg fikk tålmodigheten fra. Kanskje var det fordi det var en god blanding av skrekk og fryd. Flytte fra det som var kjent og kjært i byen, til noe helt nytt i ei bygd. Og så til de grader et oppussingsprosjekt...

Her kommer som følger et lite rush med instagrambilder fra min konto @livslyst 

Det i er i alle fall i dag så utrolig godt å vite at vi nærmer oss så ferdig med istandsettingen av huset, at vi snart kan flytte inn. Det er ikke lenger utopi. Jeg begynner å se for meg hvor de forskjellige tingene skal plasseres i det som skal bli vårt nye hjem. Skapet der... Hylla der... Bildet der... 

Ah! Denne påsken skal vi ikke bruke tid i en campingvogn. Vi skal kose oss på tunet. Plante, planlegge, spise, ha besøk, skravle og le. Og så skal vi jobbe litt. Sånn innimellom så vi kommer enda et skritt nærmere. Og om noen spør hva vi skal i påsken, skal jeg svare det jeg gleder meg aller mest til: Å sitte ved vindusposten på kjøkkenet, i midlertidige hagemøbler, med levende lys om kvelden. Da er det duket for gode samtaler kan jeg love. Da får vi en liten smakebit av hvordan det snart skal bli, og det føles... utrolig godt!

MED DETTE VIL JEG ØNSKE DERE EN 

FREDFULL OG GOD PÅSKEHØYTID!

Da tar jeg nemlig en liten og god ferie, så knottes vi mer rett over. Jeg gleder meg til å ta dere med videre på vår reise mot et skikkelig og anstendig liv på landet ;O)

på terskelen til noe nytt

Det får bli en liten stemningsrapport fra godset som ukestart denne gangen. Det slo jo til med et fantastisk vær i helga, etter det fine snødrysset.

Et lite glimt fra min instagram-konto: @livslyst

(Trykk på bildet og du får se.)

Jeg opplever det intet mindre enn optimalt: Nybrøyta veier som snor seg så fint inn i terrenget. Natur på alle kanter, og ingen moderne eller forstyrrende elementer. Og stabbesteinene; de er jeg også så glad for. Ikke ble det bare tryggere her, men det ble også så fint. Selv når de er snødekte. 

Jeg må si det nesten kiler litt i magen å tusle rundt her på gården om dagen. Ja, sånn kiling som kommer med en skrekkblandet fryd. Det går vel opp for oss nå, mer og mer, at det er her vi skal bo. Dette stedet skal vi med årene forme slik vi ønsker å ha det. Merkelig nok får jeg assosiasjoner til barndommens sandkasse. Der vi konstruerte og lagde hele byer. Jeg får lyst å strekke armene ut og holde rundt alt sammen mens jeg sier "dette er mitt". Nå er det altså dette tunet vi skal forme. Det skal plantes, vi skal høste, spise av egne råvarer, våkne opp til den friske luften og stillheten hver dag, hente egg fra hønene, ha besøk av gode venner og familie og drikke vår kaffe utendørs... Snart starter det vi har drømt om og sett for oss så lenge. 

Med huset går det stadig fremover, og i det siste har jeg holdt på med mer maling. Veslestua og kjøkkenet har fått farger vi er fornøyd med, men nå gjenstår det å bestemme seg for resten. Jeg har holdt på i gangen og etter første strøk på en vegg, er jeg veldig i tvil. Jeg har tatt bilder og skal vise dere i neste innlegg. Det begynner dessuten å haste litt. Vi tenker at neste vinter, den skal vi møte her oppe. Det vil si at vi må få flyttet inn på gården mot sommeren. Alt kommer ikke til å være ferdig da, men vi håper og tror og mener at det skal kunne gå an å leve greit her. 

Det skal bli så godt å samle alt vårt jordiske gods her oppe. Dette er plassen vår, og her skal vi være. Håper den roen vil senke seg når vi endelig tar steget fullt ut. Det er spennende tider for en liten familie fra byen...! Siden ikke alle rom i huset vil være ferdig når vi flytter inn, må vi nok vaske ned og gjøre i stand gjesterom her oppe på stabburet igjen også. I de varme månedene er det helt supert å ligge. Tømmerveggene sørger for at det er svalt og godt når det er som varmest ute. Ja, det kan faktisk hende vi tar med oss dynene ut der selv. Om det blir for varmt i andre etasje hvor vi har tenkt å ha soverommene. 

Jammen går vi en spennende tid i møte. Målet nærmer seg. Det har gått mange år og vært en lang prosess for oss. Nå står vi på dørterskelen og kan snart tusle inn, og leve det livet vi har ønsket oss så lenge. 

mye som skjer

Det er mye som skjer på gården om dagen. Nå har vi hatt denne gården i noen år, og jeg har fortalt med bilder og ord her på LivsLyst hvordan fremferden har vært. Dere har vært med i små og store ting som har skjedd her oppe i bakkene. Men det ironiske i det hele, nå som det skjer mest, er jo at jeg nesten ikke får tid til å oppdatere her på bloggen. Men la oss ikke dvele for lenge ved det, for nå er jeg jo her og er klar til å fortelle hva som skjer rett på utsiden av tunet:

Her om dagen hadde vi besøk av en som har bodd her på gården. Han kunne fortelle oss at det kom strøm opp hit ganske tidlig. Det var nok snakk om en liten lyspære og litt småtteri til, men det var enda strøm og mulighetene det ga. Og han kunne godt huske, som barn, lukten av kreosot fra denne stolpen som står plassert rett ved siden av huset vårt. Dette stoffet sitter godt i og vi syns vi måtte ta en test, og jeg kan herved bekrefte at lukten fortsatt er der.

Men nå ryker den skjønner dere! Kraftverket er i full gang med å legge det siste ledningsstrekket ned i jorda. 

Og for en liten kar med stor interesse for maskiner med mange krefter og grom lyd, er det fint at det skjer noe spennende mens vi venter på at middagen skal bli ferdig. 

Slik blir vi altså kvitt den gamle strømstolpen og vi slipper trekket med de tre ledningene som henger lavt over jordet vårt. Det har jo sin sjarm dette også. Denne strømstolpen og ledningene som vaier i sterk vind mener jeg. Det forteller jo en historie om hvordan det var her oppe, og hva slags muligheter elektrisiteten ga. Man kan jo bli rent nostalgisk av det, og noen vil kanskje mene at den burde stå.

Litt ble vi også grepet av nostalgi da vi rev ned ledningen som hang mellom huset, via stabburet og inn til låven. Nå skal alt dette også i jord. Jeg er jo glad for at vi slipper denne ledningen rett over tunet, men jeg kommer til å savne svalene som kvidret seg gjennom gode og lange pauser her på forsommeren. Fordelen er jo at jeg nå kan ta bilder fritt uten å irritere meg over en sort strek midt i motivet!

Vi kan altså velge fordelene vi som lever nå i nyere tid. Vi får strøm. Masse strøm, så vi slipper å slå av varmeovnen når potetene skal kokes. Samtidig kan det se "urørt" ut. Tunet vil se mer ut som det gjorde da det ble satt opp her. Tømmerstokk for tømmerstokk. Bygg for bygg. Da var det kun ved og talg som ga lys og varme. Nå kan vi om ikke alt for lenge gå inn i det samme huset, slå på lyset, tenne opp i grua for kosens skyld, kjenne varmen fra ovnene og samtidig tenne et par stearinlys bare fordi det er så utrolig koselig. Ja, vi har noen fordeler vi som lever i dag. Og stadig blir jeg minnet på akkurat dette når vi romsterer rundt her oppe på gården.

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder #

guidet vårrunde på tunet

I dag tenkte jeg å ta dere med på en aldri så liten guidet og vårlig rusletur på gården. Regnet har akkurat gitt seg, og tåken er i ferd med å lette, og vi starter her ved stabburet. 

Stabburet er selve hjertet på tunet. Det ligger midt mellom låven og våningshuset, og med utsikten som kulisse i bakgrunnen. Når vi løfter hodene opp fra skotuppene, er det jo gjerne i utsiktsretningen vi ser. Og da er stabburet en vesentlig del av bildet. Og det er koselig! Det er nokså helt og fint, og vi har i grunn ikke tenkt å gjøre mer enn å sette lister rundt døren, og kanskje bytte noen vindski og sette på plass spiret som en gang stod her.  

Under stabburet er det i grunn en yndet lekeplass for Lille. Her er det tørt og godt, og det vesle rommet setter i gang fantasien. 

God ustikt er det jo også. Vi ser rett ned på Telemarkskanalen, og når M/S Victoria seiler forbi, føler vi at vi tar del i en slags liten nasjonalromtantisk Freia-reklame ;O)

Men la oss gå inn på tunet igjen.

Ved kortveggen på låven blomstrer brudespireane for fullt nå. Det både ser fint ut og dufter godt, og jeg har allerede plukket noen til buketter.

Langsiden av låven er med på å danne et tun sammen med stabburet og et annet foreløpig bygg; nemlig spikerteltet til campingvogna. Den skal så klart flyttes etterhvert, men enn så lenge er det arbeidsbrakka vår. Og like bak der den står, håper vi å sette opp et lite bygg en gang. Slik at vi til slutt får et firkant-tun igjen.

Litt mer til venstre, og vi ser mot veien og den vesle auto`n til Lille. Her er det stor aktivitet om dagen. Han koser seg glugg her. Og det er vi jo så klart veldig glade for. Vi foreldre kan jo se for oss både det ene og det andre, men barna har liksom sine klare meninger om hva de syns er gøy. Så her har vi hatt litt flaks :O)

Rett nedenfor lekehuset, ligger det ordentlige huset. Og her er det lettere kaos. Dere legger sikkert merke til gjerdet? Det er satt opp midlertidig for å avgrense arbeidsplassen. Mest for at barna ikke skal skade seg. Her er det nok av spennende maskiner og planker i hodehøyde. Så er det jo også kjekt at gjerdet skiller resten av tunet fra byggeprosjektet. Så godt det går. I dag har vi nemlig rigget litt på utsiden også... Sånn ser det i alle fall ut hos oss om dagen. Helt usensurert... Puh!

Så la oss løpe ned mot gavlveggen og bli opptatt av det vakre igjen. Den brunsvidde veggen som bakgrunn for de gamle blomstrende kvistene fra plommetreet. Den slags estetikk kan jeg like!

Så gjentstår det bare for meg å takke for turen ;O)

Ønsker dere alle en fin vårdag videre!

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

hanglete buketter og hvitveisli

Nå våres det i lia altså. Her spretter hvitveisen, og man kjenner det kribler vårlig langt nede i barndomsminne-instinktene. Vi husker vel alle små buketter med hvitveis i små barnehender. Og denne gangen tenker jeg på våre egne små. Husker så godt at mamma satte den litt hanglete buketten jeg kom inn med, med korte og lange stilker, i et egglass med vann. Der fikk den stå til blomstene hang med hodet og naturlig prøvde å spre sine gener videre med små gule frødryss på kjøkkenduken. 

Jøsh og krøsj - det var altså i disse baner tankene skulle starte i dette innlegget. For egentlig skulle jeg snakke om mer voksne saker. Som lauvingsli, kulturlandskap og jobben vi voksne kanskje må gjøre. Som dere ser på bildet over her, er det nokså bratt i skråningene rundt gården. Her har vi ryddet litt. Tidligere var dette området i bruk, men de siste årene har det jo bare stått og grodd ned. Og da kan det fort se slik ut som på bildet under her, som er fra lenger nede i lia:

Tett i tett med lettvokste løvtrær som fyller det som en gang var et åpent kulturlandskap der sauene gikk og gnafset i seg av godsakene. Men det er lenge siden... Selv om det skal sies at et slikt tre bruker ikke mange år på å vokse seg høyt. Så blir det kanskje litt mer bredde etterhvert. Men en rekker jo nesten ikke å snu seg... Så her har vi litt jobb å gjøre, for sjekk den hvitveislia! Det hadde jo vært verdt å rydde området bare for å overvære dette skuet hver vår vil jeg påstå. Tenk når vi en gang får tid til å gjøre det mer åpent og lyst her, hvor fint det vil bli. Vårt eget vårlige "Jomfruland" (kjent for hvitveis blomstring.)

Her nede renner bekken og tepper med hvitveis viser hvor generøst naturen er pyntet. 

Ja, jeg heier for rydding av li, innkalle til gratis vedhogst ;O), overvære hvitveisblomstringen og sette inn sauer på beite. Daa skal det bli fint da. Håper vi etterhvert får tid til å gjøre slike ting rundt på eiendommen. Se for deg lauvingstrær (det står noen gamle i området) og sauer på kulturbeite. Ja, jeg kan drømme meg bort, for det kan bli så fint som det en gang var her oppe i grenda. 

Men først litt mer oppussing av gammelt hus, og enn så lenge får jeg i alle fall sørge for at Lille får plukket inn noen fornøyelige buketter med hvitveis!

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

snødag på gården

I dag har vi vært ute på gården noen timer med koselig besøk. Grillet pølser, aket og kavet rundt i den løse snøen. I natt kom det mye her. Det er nokså mildt til å være januar, så vi koste oss ute en god stund. Stabburet har dere sett mange ganger, men det står liksom så sentralt på tunet, og det er jo nesten bare den bygningen som er nogenlunde hel. Vi har kun noen få planer med dette bygget; Sette opp igjen spiret som en gang var her (se sprekken mellom vindskiene i toppen), ramme inn døren slik vinduet er rammet inn. Samt skal vi male et forsiktig størk med hvitt på markeringene. Ikke mye, kanskje bare ét strøk slik at treverket fortsatt skal få skinne mellom. Stabburet er så værbitt og eldet, og vi vil ikke at for sterk maling skal ødelegge det duse uttrykket.

Det er forresten ganske artig å se hvor fort treverk skifter farge. Disse vindskiene var nye i 2013, nå har de grånet og passer godt inn med den gamle tømmerveggen. Hva som skal males på huset, må vi se litt an med tiden.

Det har vært mange på besøk her oppe i bakkene. Folk som syns det er moro å følge med på prosessen. Hittil har alle sett "før-bilder", og det er nok mange som har tenkt at vi er folk med vel godt mot. For det er mye å gjøre. Noe jeg har tenkt å vise dere i bilder fra innsiden av huset snart. Men vi er ved godt mot, og når vi nå er i gang (her inne i stuene i våningshuset), håper og tror vi at dette skal formes til et beboelig hus om ikke alt for lenge. 

Jeg syns det er så fint med de gamle tømmerveggene til det rene og hvite som naturen sørger for nå. Jeg føler meg heldig som kan romstere i disse omgivelsene. Det er jo dette vi har ønsket og drømt om. Å leve landlig. Nå gjør vi det litt lenger nede i bakkene her (leiehuset), men så er det så fint å ha dette i nærheten, bruke det for å skape litt mer historie på tunet inntil vi flytter hit på ordentlig. 

På denne siden av huset, på gavlveggen mot utsikten, har vi planer om et lite utbygg om vi får lov. Ikke noe store greier for å gjøre huset større, men heller noe som utnytter synet mot omgivelsene og som vi tror vil passe veldig fint med resten av konstruksjonen og proposjonene. Her vil det også bli nedgang til en liten hage. Men ... det er lenge til... Jeg drømte jeg visst helt bort. Nå er det tid for å glede seg over at vi virkelig har vinter i Vest-Telemark. Og det gleder meg virkelig, for det er så fint!

kveldstur

I går kjørte vi opp til gården etter jobb. For en liten kveldstur. Vi ville klippe gresset på tunet og ikke minst kose oss denne første junikvelden. Det var jakkevær og litt vind, men ikke desto dårligere fotolys. Alt blir så intenst på sommerkveldene. Det er en fryd å ta bilder. Alt blinker. Lille var med som dere ser. Koste seg ute noen timer, og fant en vanndam han kunne plaske litt i... Vi to voksne nøyt duften av nyklippet gress, gleden over å gå over med ljå i kantene, og nyte en lys og lang kveld. Godt det ikke er så langt å kjøre. At man lett kan ta en dagstur. Det er kjekt det, når vi snart skal sette oss i bilen og ta turer nedover til byen i stedet. For å besøke familie og venner.