onsdag 13. april 2016

helt ærlig...

Helt ærlig, så har jeg lyst til å begynne dette innlegget med et "hoff", men jeg skal ikke gjøre det. Jeg tenker nemlig på oppdateringene her på Livs Lyst som kommer litt i rykk og napp for tiden. Noen har kanskje tenkt "hun har sikkert ikke tid", eller "kanskje er det denne berømte bloggtørken". Jeg vet ikke om det er noen av delene. Joda, det kan være vanskelig å rekke alt man har lyst til for tiden. Vi har flyttet til et nytt sted, (mange nye mennesker å bli kjent med), vi pusser opp en gård, (har masse å planlegge og avgjøre), jeg har mange reportasje-jobber som venter og vi er en familie som gjerne også vil bruke tiden sammen. Klart det kan være vanskelig å finne disse lommene med fritid og fullstendig ro. Men de er jo der de, det er bare ikke alltid jeg bruker dem til å blogge. I grunn er det ikke bloggtørke heller. Jeg tenker daglig at "det må jeg fortelle dem" og "det må jeg fortelle dem". Jeg har tusen ting på hjertet som jeg kunne sagt, vist og delt. Når jeg går igjennom bildearkivet mitt, ligger det mange bildeserier og venter. Men så var det denne roen da. Den jeg så gjerne trenger for å sette meg ned og lage noe som kan være aktuelt for andre å se. Etter to hektiske år med Kofteboken og Kofteboken 2, og mye reising i forhold til foredragene, har jeg hatt så behov for å bare kose meg og være tilstede i mitt eget liv når først denne fritiden kommer. Ikke alltid ha tankene et annet sted enn akkurat her. Når vi har vært på gården, har jeg hatt behov for å bare være der uten å tenke på at alt må dokumenteres og formidles i etterkant. Det har vært så godt å ta disse dype innpustene, observere naturen rundt seg og være til stede med hele meg. Men skyldbetynget (ja, det kan føles slik) overfor leserne som ikke får daglige oppdateringer, har jeg vært. Kanskje produserer man de rette varene, men det er ingen god følelse å ikke levere i tide. Og det er altså her dette "hoffet" kommer inn. Så "hoffete" har det vært at jeg har tenkt at kanskje det beste ville være å bare stoppe nå. Legge ned Livs Lyst. De følelsene har rørt seg i meg, som om det var en stor og alvorlig ting i livet å slutte og blogge. Og på en måte er det det. For jeg har blitt så vant til denne kommunikasjonen med omverdenen. Den har blitt en naturlig del av min hverdag. (Med unntak av litt roligere tider akkurat nå ;O) 

Så kjære trofaste lesere, for hver gang jeg har postet et innlegg kommer dere, jeg vil ikke slutte å fortelle dere hva jeg driver med. Hvordan ferden mot et liv på det gamle tunet i bakkene vil utarte seg. Jeg skal fortesette å oppdatere dere på "Den store koftejakten". Vise dere kranser av naturmaterialer, hva jeg baker og hva jeg blir litt stolt av å få til. Dele mine tanker om hvilke verdier i livet jeg syns er gode. Vise dere hvordan vi pusser opp gamle bygninger. Ta bilder av grøftekant-blomterbukettene mine når sesongen tillater det, og smarte (syns vi ;O) gjør-det-selv-tips. Og når den tiden kommer; ser jeg umåtelig frem til å ta interiørbilder igjen. Fra vårt eget hjem. I det gamle våningshuset på gården. Jeg håper dere har lyst å følge oss videre på ferden til det vi drømte om: Et liv på et tun med gamle bygninger i en ordentlig bygd. 

Nå er vi der snart, og jeg skal fortelle dere hvordan det går her på Livs Lyst fremover. Så får det bli i det tempoet det blir, og så får heller målet være hyppigere innlegg!

- og så skal jeg prøve å være flinkere til å svare på kommentarene dere legger igjen!

Og helt ærlig til slutt: Jeg liker så godt denne kommunikasjonen med dere her på Livs Lyst, og det var deilig å få legge av seg dette "hoffet" ;O) Sånn. Nå kan vi fortsette.

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

52 kommentarer:

  1. Puh, det var godt å høre at du ikke gir deg med bloggina. Det hadde vært et savn. Får ro i sjela av å lese det du skriver. Nyte fin strikk og se det nye livet på gården. Det kommer når det kommer, sånn er det bare. Ha ei strålandes uke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Puh, det var godt å høre at du vil følge videre. hehe.
      Så gjør jeg som du sier; tar det når det kommer ;O)

      Slett
  2. Ett lettelsens sukk fra meg også :-) Og ikke få følge med deg og dere og gården lenger, blir virkelig et savn. Du oppfyller jo manges drøm, og da er det veldig lett å leve litt "igjennom" deg om du skjønner..hihi :-) Mange av dine lesere som har lett for å drømme seg litt bort innleggene dine Liv :-)Men du må bare senke skuldrene og kose deg med familien din, vi er her vi skjønner du :-) Goklems fra Grete

    SvarSlett
    Svar
    1. Herlig, Grete. Dette blir jeg glad av å lese. "Vi er her vi skjønner du".
      Noen ganger går toget fort, andre ganger må det gjennom trange passasjer. Men hele veien går det fremover. Og jeg er glad dere er med!

      Slett
  3. Kjenner følelsen, men så føles det godt når man har blogget, det blir en rutine. Og du som har så mye gøy å skrive om!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er det jeg syns jeg har.
      Så vi får ta en dag av gangen :O)

      Slett
  4. Som de andre sier, ta deg tid til å være "bare deg" , vi er her og leser det du skriver, men blogging skal være en glede og ikke en plikt. ❤❤❤

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig. Det skal være en glede. Og det er det jo også. Det er derfor jeg ikke klarer å slutte. hihi

      Slett
  5. Dette er faktisk einaste bloggen eg leser. Du gleder så mange, men husk å ta først vare på deg sjølv <3 Ønsker deg fine dager framover :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det skal jeg gjøre. Tusen takk. Og så glad jeg er for at du følger med her på Livs Lyst. Med ønske om en fiiiin dag til deg!

      Slett
  6. Huff- først ble jeg kjempenervøs. Så ble jeg kjempeglad. Ta ting i eget tempo. Vi gleder oss med både deg og dere uansett hvor ofte eller sjelden du oppdaterer. Jeg synes liksom jeg holder på å pusse opp gammel gård jeg også, innimellom. Gjennom bloggen din. Det høres utrolig dumt ut, men sånn er det. Så gjør det du må - i den farten du føler er riktig - jeg gleder meg uansett!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke meningen å gjøre noen nervøse her. Hihi. Godt det endte med "kjempeglad". Herlig at du lever deg så inn i oppussingen vår, Kjersti. Og gøy at du forteller meg det. Tusen takk!

      Slett
  7. I think that you will know that I've been visiting here for many years now. Each of my visits to you beautiful place, with its delightful spirit of creativity, possibility and ... reality, has been a pleasure.

    What you have written here makes very good sense to me. I am wishing you all sorts of wonderful times in the years to come, and hope to see some reports of that pathway.

    Best wishes from NYC, where the pace is so very different. xo

    SvarSlett
    Svar
    1. Thank you so much!
      And it´s really funny that you are visiting from NYC.
      Two different worlds. I`m so glad that you can enjoy my journey at the countryside.

      Slett
  8. Det var da enda godt du ikke legger ned bloggen din. Den leser jeg med liv og lyst :) Ikke føl på den dårlige samvittigheta når det gjelder blogging, innleggene kommer når de kommer, så det så. Jeg var på kofteforedraget ditt på Lillehammer, en storveis aften med mye artig. Til nå er hele to kofter fra kofteboken2 produsert og flere finnes på strikkelista. Å du, jeg krysser fingrene for ei bok med okerfarvet rygg også :) Kos deg med familien og livet ditt, så blogges vi når det er tid og lyst.
    Stor klem fra Turid

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy at du er en av dem jeg har vært i samme rom med under foredraget. Gøy at du også følger med her som det er mer enn kofter. Og supergøy at du allerede har strikket deg to kofter fra Kofteboken 2!

      Vi blogges, Turid!

      Slett
  9. Dette er den eneste bloggen jeg leser, og det passer meg så fint at det kommer litt sånn nå og da, og med litt forskjellige refleksjoner fra hverdagen. Bloggen din har i seg selv en avstressende effekt, så da må du unne deg selv et pusterom. Da blir bloggen aller best tenker jeg :-)
    Hilsen Karii

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselige ord fra deg Kari!
      Når du skriver navnet med to i´er vet jeg godt hvem du er ;O)
      Jeg blir så glad for å lese at flere opplever som du, at bloggen har en rolig fremtoning. Tenk at det kommer frem mellom linjer og nett. Det er jo akkurat dette behagelige og fine i livet jeg vil gi næring. Vi prates og treffes nok her eller der i fremtiden.

      Slett
    2. Og det er en glede å bli gjenkjent med bare en liten ekstra i, når navnet er så ordinært som Kari :-)

      Slett
  10. Jeg kommer til å besøke bloggen ofte, selv om jeg er en hageblogger :) Har selv en liten gård med villsauer, og syns det er så koselig å lese om ditt landlige liv. Ha en fin vårdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy at du vil følge med her på Livs Lyst.
      Og så gøy at du har villsauer. Det er jo det som frister meg også. Å skaffe noen villsauer til "landbruket" vårt. Vi får lese og prate med folk som har det, så får vi se om det kan passe for oss også. Jeg har i alle fall skikkelig sansen for det slaget!

      Slett
  11. Tusind TAKK for dine fine billeder fra din hverdag. Jeg glæder mig meget over din blog, som jeg har fundet i forbindelse med læsning af Koftebøgerne.
    Jeg er netop blevet færdig med min første kofte - er superstolt og glæder mig til at tage den i brug, når jeg har fundet knapper dertil.
    Ha det bra og tag dig tid til familien og dig selv.
    De bedste hilsener fra en "Norgeselsker" fra Danmark

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselig å få hilsen fra Danmark! Og moro å høre at du fant bloggen i forbindelse med koftebøkene.

      Jeg heier på deg og sier hurra for koften du har strikket deg. Må den brukes mye og leve lenge! hihi :O)

      Slett
  12. Jeg leser alt du legger inn. Moro å følge deg på oppussing på gården. Bare ta deg tid til å være en familie. Jeg venter på deg.
    Hilsen Ellen

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Ellen. Så koselig at du vil følge med på Livs Lyst fremover.

      Slett
  13. Det er en sann glede å lese og se innleggene dine ! En lykke for oss at du fortsetter....og for all del, gjør det i ditt tempo :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Wenche. Jeg fortsetter, og denne gangen med glede ;O)

      Slett
  14. Ja,bruk ditt tempo Liv.Du er så flink med ord og bilder ;) Herlig å få lov til å følge deg, din familie og gårdsdrømmen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er en glede å ha deg med i følget, Linda! Tusen takk.

      Slett
  15. I can't wait to see and read about your house project - love the tales and pictures too! Please continue at your own speed and leisure
    KJ

    SvarSlett
  16. .....og der pustet jeg lettet ut!..
    Blogg når du vil og kan....vi er mange som er der og vil se hvordan dere får det til på hården deres! Mange lykke til med alt! Johanne

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe. Herlig, og tusen takk Johanne!

      Slett
  17. Hei! Takk for en skjønn koftedag i Bamble! I
    dag har Nora og jeg vært på Husfliden, og kjøpt garn til "Slalåm-kofta"! 😊

    SvarSlett
    Svar
    1. Å, det gleder meg så mye å høre!! Jeg koste meg glugg i Bamble, og ekstra stas var det jo at dere kom. Tusen takk!

      Slett
  18. Hei. Ærlig sagt, fortsett, setter SÅ pris på dine innlegg. Klart du bestemmer tempoet i dette. Med din hektiske hverdag forstår vi alle at tiden blir knapp. Desto mer kjenner vi gleden når vi hører nytt fra deg. Du har en evne til å formidle som gjør at vi setter deg og bloggen din høgt. Du beskriver følelser som mange har, og ikke minst, lever ut en drøm som mange deler med deg og som for de fleste forblir en drøm. Nå kan vi glede oss til å høre fra deg igjen, når du vil og har anledning. Nyt våren, grip dagen og kos deg masse med fam. din.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen, tusen takk for nydelige ord. Jeg kjenner at jeg setter så pris på denne tilbakemeldingen. Så tusen takk!

      Slett
  19. I so much enjoy your posts and would be miss you terribly if you were to stop blogging. I will look forward to hearing and seeing more of your life as you have time to post. Thank you for sharing with us.

    Linda (Seattle, Washington, USA)

    SvarSlett
    Svar
    1. Thank YOU Linda. My internet friend from the other side of the world.
      Thank you so much!

      Slett
  20. Som mange andre som har kommentert dette innlegget ble jeg først redd for at du skulle slutte å blogge. Men heldigvis var det ikke så ille. Det er så moro å følge deg i jobben med kofter, på reportasjereiser, med hva som skjer på gården og små hverdagsglimt med din lille familie. Det er noe med måten du skriver på og gir av deg selv som er så herlig. Du er personlig, men ikke privat. En fin balansegang som du mestrer perfekt.
    Jeg ønsker deg lykke til med alle dine prosjekt. Og for all del; ta vare på deg selv og blogg bare når du har lyst. Ikke fordi du føler at du må. Som flere skriver, vi er her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Berit.
      Denne meldingen din har jeg gått og grunnet på i flere dager nå. "Du er personlig, men ikke privat" skriver du. Jeg blir glad for å høre det. Man vil være varsom, men samtidig dele betydelig slik at andre skjønner hvordan vi tenker og har det. Om jeg klarer denne balansegangen, blir jeg kjempe glad.

      Slett
  21. Kjære Liv, bloggen din formidler det mange av oss ønsker oss - et enkelt og godt liv i pakt med fantastisk natur. Du og mannen din virker som sanne kulturbærere. Dere gjenbruker gammelt og får det til å gjenoppstå herlig nytt og friskt. Dette gjelder både i arbeidet med koftebøkene, og når dere skaper deres eget hjem. Hos dere er det ingen bruk- og kastmentalitet, og det er verdier mange av oss skatter. Bildene dine gjør bloggen til den reneste oase - men er det ikke ironisk at nettopp den roen du gir så mange av oss lesere fører til stress hos deg? Jeg har tidvis lurt på hvordan du får det til (spesielt når jeg har tittet på Koftejakten-kalenderen :). Sosiale medier har gitt oss mennesker mange nye muligheter, men man er "på" hele tiden. Og blir man umåtelig populær kan jeg tenke meg at det kan oppstå et forventningspress. Kanskje tar folk kontakt med deg og lurer på om du ikke skal publisere noe nytt snart? Eller når du skal svare på spørsmålene deres? Du må selv sette grensene. Du deler raust av ditt eget, personlige liv og du bestemmer hvor tett du kan ha oss lesere. Jeg vil glede meg over alle nye innlegg uansett i hvilken frekvens de mått komme. Lykke til med alt du har fore for tiden og nyt hvert øyeblikk! Vennlig hilsen Kristine

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for en god tilbakemelding, Kristine. Jeg har lest den flere ganger, og setter pris på den. Tusen takk!

      Slett
  22. Hei! Jeg er veldig glad for at du forsetter og blogge!!! Du gir meg masse inspirasjon, og nydelige bilder!!! Gleder meg alltid til å lese innleggene dine!!!
    Du må blogge når du har tid og lyst. Jeg gleder meg til å følge dere videre på veien!
    Klem fra Anne-Marit

    SvarSlett
    Svar
    1. Herlig at du har lyst å henge med videre på ferden, Anne-Marit. Det er jeg veldig glad for å høre.

      Slett
  23. Det er så spennende de å følge deg! Du må absolutt ikke blogge hver dag! Gjør det I ny og ne når du kan og har lyst. Ingen press fra noen. Du er en fantastisk fotograf og artikkelforfatter som gir masse inspirasjon til oss som har lyst til å leve landlig eller som allerede gjør det på vårt vis. Det er viktig å ta vare på seg selv og familien oppi det hele. Vi er her når du vil! Gode ønsker fra Hilde

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Hilde. Takk for fine ord, og jeg liker så godt når dere skriver "vi er her". Det setter jeg stor pris på. Så tusen takk igjen!

      Slett
  24. Hei Liv. Jeg er så enig i alle svar på innlegget ditt. Skriv når du har tid, anledning og overskudd! Det aller viktigste er å ta vare på seg selv og de rundt, og å kunne kjenne ordentlig på det livet man har lyst til å leve. Det er kjempeviktig å kunne lande innillom og bare "være". Å lage seg de små rommene hvor man bare er til i en travel hverdag. Vi er mange som følger deg og som vil savne bloggen din hvis den blir borte...Jeg stort sett daglig innom for å se om det har kommet noen nye nydelige bilder og innlegg som jeg kan drømme meg bort i og få inspirasjon fra. Så jeg ble kjempeglad da konklusjonen på innlegget var "sånn, nå kan vi fortsette":), varm hilsen fra Mona

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, Mona. Jeg er selv glad for den siste setningen der. Jeg tror jeg ville bli litt rastløs uten denne Livs Lyst. Så vi fortsetter og jeg vil legge vekt på at det skal være lystbetont og godt. Så får jeg håpe det også gir seg uttrykk i det jeg poster her på bloggen. Takk for at du vil henge med videre.

      Slett
  25. Først ble jeg litt bekymret for at du skulle slutte med bloggen, men heldigvis skulle du ikke det :-) Jeg er nesten innom hver dag for å se om det er noen nye innlegg, men er det ikke det, så koser jeg med tidligere innlegg - nyter fine bilder og henter stadig nye tips og inspirasjon :-) Så bare skriv når du har tid og lyst! Det er så moro å følge deg med dine reportasjer i bladet Lev Landlig og her på bloggen med dine små glimt fra hverdagen, gårdsdrømmen og koftejakten. Var og hørte på deg begge kveldene i Grenland husflidslag i forbindelse med kofteboken 1 og 2. Kjempefint å høre dine historier bak koftejakten :-) For mange, deriblant jeg, så er det ofte at drømmer bare fortsetter å bli drømmer.Så jeg synes det er så imponerende med dere som setter drømmen om gården ut i livet :-) Veldig spennende å følge med på. Masse lykke til videre, Liv :-)
    Hilsen Inger

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gjør meg veldig glad Inger, at du leser og bruker bloggen som et arkiv også. Håper det er greit å finne frem i menylinjen. Der vil du nok også støte på noen av de eldste innleggene som finnes her på Livs Lyst. Jeg er kanskje ikke så stolt av dem, men de er en del av historien.

      Så koselig at du har vært og hørt både om Kofteboken og Kofteboken 2 i Skien!

      Slett