Et av ønskene med den vesle gården vår er å tilbakeføre så mye som mulig av både bygningene, tunet og resten av eiendommen. For å gjøre det har vi undersøkt det vi har kommet over av gamle bygdebøker, skrifter og pratet med gode naboer som husker. Vi har på den måten skaffet oss en del informasjon/(inspirasjon!!) til hvordan vi skal jobbe videre.
Men gleden var stooor da vi i sommer fikk besøk av ikke ringere enn tre skjønne søstre som har bodd på gården vår!!
De hadde både mangt og mye å fortelle fra tiden her oppe i bakkene og de syns det var fint å komme tilbake etter mange år. Og for oss var det en fryd å lytte til historiene. (Jeg noterte som en gal. Hihi.) De kunne fortelle om både bygninger, tun og resten av eiendommen. At det har vært en stor eplehage her, at det var inngjerdet med stakitt og de kunne peke ut hvor potetåkeren lå (der det er gjengrodd skog nå...!) Men ikke minst syns vi det var fantastisk koselig at de gledet seg med oss og syns det var moro å se at gården fremover skal få enda en tid med mennesker på tunet.
Så hadde de med seg bilder. Gamle bilder! Så gøy. Da er vi jo reddet. På bilder kan man se detaljer. Av dette sorthvitt-bildet kan vi blant annet lese hvordan spirene på inngangspartiet har vært, at det er teglstein på taket, at stakittgjerdet står akkurat der jeg ønsker å ha et (!!) og at det vokste store trær rett nedenfor huset.
-har vært frodig, levende, fantastisk, inspirerende... og vi håper det en gang skal bli slik igjen.
Tusen takk for en herlig dag damer!
Det var en opplevelse for oss.
(Og takk til resten av følget som troppet opp på tunet vår denne dagen. En herlig liten gjeng med etterkommere av disse damene!!)
