DEILIG AT FARE

hagen foran huset og gaten vår i byen

Mange baller i luften sa du? Stikker vi fingeren i jorden, vil vi nok oppdage at vi har det. (Egentlig trenger vi ikke stikke den i jorda en gang. Hihi.) Vi hadde jo i utgangspunktet tenkt å ta én ting om gangen og første prioritet var huset vi bor i her i byen. Det er et sveitserhus fra år 1900 som har fått sin renessanse, men mangler altså et par ting... Men selv om vi har litt av hvert å gjøre her hjemme, klarte vi jo ikke å la være å lete etter en gård på landet heller. Det lå så i oss og da vi kom over gården oppe i lia ble fristelsen for stor... Selv om kanskje "timingen" kunne vært bedre. Men det gjelder jo å slå til når anledningen byr seg. Man lever bare èn gang. Gjør man ikke?

tømmerbygningene på gården vår på landet

Vi har kun drevet litt "brannslukningsarbeid" der oppe hittil. Tettet noen tak, ryddet på eiendommen og kost oss en hel masse. Og nå har altså tiden for å sette ordentlig i gang endelig kommet. 

Denne sommeren prioriterer vi gårdsdrømmen!

Og det er faktisk noe deilig ved det å følge en drøm. Ikke alltid like fornuftig nei, men hvem har egentlig sagt at man gjennom hele livet kun skal fly rundt å være det? Nei, jeg vil heller kjenne at det "røsker" litt og når jeg en gang sitter med hårrullene i mitt grå hår, vil jeg kunne smile fornøyd over at vi tok sjansen. At vi prøvde. Hva utfallet vil bli, vil jo kun tiden vise. Men vi har jo tro på dette og vet at det vil være til stor glede for oss.

garasjen og boden i tunet vårt hjemme i byen

Så får vi heller jobbe på huset og garasjen her hjemme innimellom og til vinteren håper vi å komme godt i havn. Det skal bli godt å bare ha ét oppussings-prosjekt gående. Klart det skal, men skal jeg være ærlig, går det uforskammet greit også. Men man må regne med å tørke litt ekstra støv i huset og få en del fliser i sokkene. 

Ja, så har vi litt mange baller i luften akkurat nå. Men vi har det jo for en hensikt. Vi bygger oss et hjem og vi følger en drøm. Så innfor denne sommeren og med tanke på vårt prosjekt med gården oppe i lia sier jeg som Ibsen:

Kan hende jeg seiler min skute på grunn;

 men så er det dog deilig at fare!