BEHIND THE SCENES

Lynn blir ført ut av cruet til et busslass med slekt

Jovisst havnet vi på Tore på sporet innspilling. Ikke rent tilfeldig altså, vi var faktisk invitert. Og her får dere se biter av opplevelsen gjennom mitt kamera.

Tore holder høflig avstand til det hele. Dette har han gjort mange ganger før

Da vi fikk beskjed i sommer om at vi var av den nærmeste slekten Lynn Anderson hadde i Norge, måtte jeg google navnet hennes for å la meg begeistre. Jeg ante ikke hvem hun var. Jeg velger å ta det som et tegn på min unge alder mer enn å ikke ha fulgt med i timen. Hihii.

Lynn synger sin slager for oss

Men det viste seg jo fort at jeg hadde hørt mange av sangene hennes og vi fant ut at denne opplevelsen var artig å få med seg. Det hele skulle foregå på gården der slekten til Lynn en gang hadde dratt fra og kunne vi stille opp i bunader hadde det vært fint, skrev Tore på sporet redaksjonen. Og klart hun sang for oss også... Dere kan jo gjette hvilken sang...

Klart vi kunne stille opp med nasjonaldrakten på en slik dag. Det ble bunad og kamera rundt halsen for min del. Jeg minnet om en slags overivrig nasjonalturist i eget land. Hehe. Det ble en koselig dag på tunet med flere kjente ansikter. "Deg har jeg sett før og så er vi i familie da gitt"! Verden er ikke så superstor likevel. Føler ikke akkurat at jeg ble så himla kjent med Lynn akkurat da. Så det at jeg er på fornavn med henne her er kun fordi det går raskere enn å skrive hele navnet. Latskap altså. Hihi. Da jeg kjørte tilbake til gården vår den dagen hadde jeg med meg nye møter med koselig slekt i bunad, behind the scenes og gamle bygninger på kameraet. Det var en fin dag.

Tore på sporet episoden om amerikanske Lynn Anderson som leter etter sin norske slekt kan du se HER

TORE PÅ SPORET JA!

 Ja, jammen er dere gode på å gjette. Flere trodde det var Tore på Sporet. Dere hadde kanskje fått et lite glimt av det hvite gamle huset (i bakgrunnen) på tv??

Men haha! Jeg må le selv. Jeg har altså vært med på en innspilling av Tore på Sporet. Det har overhodet ikke noe med Livs Lyst å gjøre og jeg har heller ikke vært statist. Eller... nesten ikke i alle fall. Jeg er faktisk en slektning, men jeg spilte virkelig en statist-rolle i dette programmet. Dere vet, hovedpersonen får ofte et hjertevarmt møte med sine aller nærmeste slektninger og så blir ofte "resten av hurven" filmet i bakgrunnen og blir med på moroa. Jeg var i "resten av hurven" denne gangen kan du si. Er slett ikke sikkert dere vil se en snurt av meg på tv.

Men først mitt lille møte med Tore:

Haha. Dere må jo bare legge merke til hvor anspendt og flau jeg ser ut. Eller lettere hysterisk kanskje? Det var nemlig skikkelig flaut. Jeg syns når jeg først hadde blitt innvitert med på dette at det var på sin plass med et bilde sammen med denne karen, men jeg har sjelden vært så flau. Hihiiiii. Legg merke til håndarbeidet på meg! Skikkelig stressa. "Kan vi ta et bilde"? Himmel og hav. Hvordan gjør folk det når de møter noen de vil ta bilde med? Dette var mot mine instinkter...

Men som dere ser klarte vi det til slutt og jeg fikk mitt bildebevis på at jeg har vært med på en Tore på Sporet innspilling iført bunad!

Hvem er jeg i slekt med?

 NRK1 27.01 klokka 20:15

KJØRT FORBI

Jeg skrev at jeg skulle fortelle dere hvorfor jeg hadde på meg bunad den dagen på gården i sommer. Jeg var invitert et sted og nå kan jeg fortelle at det var hit til denne gården. Hva skulle jeg her? Og hvorfor iført bunad? Da kan dere i alle fall utelokke reportasje. Jeg bruker ikke bunad på slike oppdrag, selv om jeg kunne være fristet noen ganger. Så nasjonalromantisk som det er på mange av stedene jeg besøker. Hehe.

Men jeg skulle hit og det vittige er at jeg har aldri vært på denne gården før, men jeg har kjørt forbi utallige ganger. Gården min Bestemor og Bestefar bodde på var nemlig i Drangedal kommune og vi måtte kjøre forbi sletten der dette huset ligger. Akkurat denne dagen skulle jeg ikke bare kjøre forbi, det var duket for en opplevelse på tunet mellom de to gamle fine bygningene. Det amerikanske flagget vaier i vinden på bildene, men dette er altså i Norge. I Telemark.

Nå skal jeg ikke bygge opp under høye forventninger og spenning jeg ikke kan leve opp til, men jeg syns dette har vært så morsomt og jeg har lyst å dele det med dere. Det er dessuten innenfor det landlige livsstils-fokuset jeg har på her på Livs Lyst når hele episoden skjer på et gammelt tun.

Så hva skal jeg på dette tunet?

Hvorfor vaier et amerikansk flagg i vinden?

Og hvorfor har jeg på meg bunad?

(Det er lov å gjette.)

Jeg vil fortelle med bilder og ord i et siste innlegg denne uken. Så skal jeg ikke "leke" mer med dere ;O)

ET UVANLIG SYN

For en stund siden her på Livs Lyst, viste jeg dere et bilde av meg selv på gården vår - iført bunad. Et litt uvanlig syn på en gård der man nesten ikke har tak over hodet en gang. Men det henger nemlig sammen slik at anledningen ikke har noe med gården å gjøre i det hele tatt. Jeg skulle et sted...

Siden vi mer eller mindre "bodde" på gården i sommer og jeg først hadde stakken på meg, måtte jeg få Thomas til å ta noen bilder av meg her ved stabburet. Jeg er nok sikkert ikke den første som har hatt på meg stakk oppe i disse bakkene. Mulig det har gått mer i hverdagsstakker, men en og annen festlig anledning har det vel vært til å ta på seg festdrakten også tenker jeg. Derfor måtte jeg bare kjenne litt på følelsen av å gå inn i stabburet iført nettopp folkedrakten vår. Litt nasjonalromantikk måtte jeg altså unne meg på den uferdige gården vår. 

Men til poenget: Denne uken får dere vite den egentlige anledningen til at jeg hadde på meg bunad en sommerdag i 2012.