gris på fôr

Jeg nevnte det her tidligere, at det skulle skje noe spennende her som hadde med dyr å gjøre. Nå er planen fullført, så la meg herved presentere prosjekt: Gris på fôr!

Grisene har fått sin ringe bolig hos gode venner, og vi er så heldig å skal få ha en av dem på fôr altså. Hva betyr det? Gris på fôr? Den får bo her på denne gården, blir matet, stellet og får kos, og har et godt griseliv. Til høsten når den skal slaktes, kjøper vi halvparten av kjøttet. Vi hjelper litt til underveis og er avløsere i ferien. Moro og lærerikt for både liten og stor! Vi har jo kjempe lyst å ha gris på gården hos oss etterhvert også, men nå står litt for mye på hodet til det. Så kanskje til neste sommer? I mens lærer vi en hel masse om hva grisen trenger for å ha et godt liv. 

Dette er et spennende prosjekt for oss. 

En fin måte å starte på for den som ikke har hatt gris selv. 

På gården til besteforeldrene mine var det flere dyr en periode, men etterhvert som de ble eldre, kuttet de ned på dyreholdet. Grisene var det siste de sluttet med, og jeg husker godt at jeg stod opp tidlig, tok på meg Bestefars blå lue med hvit stripe og dusk, og ble med Bestemor i fjøset for å mate grisene. Resten av familien kalte meg "fjøsnissen" og det gjorde meg bare stolt. Grisene hoppet opp og stod på to bein mot treveggen på bingen for å få mat og kos da vi kom med skyllene. Når høsten kom, ble det slakt. Og det hele skjedde på gården slik at grisene ikke trengte å flyttes. Da fikk vi ofte kjøttet fra en halv gris. Jeg husker også godt at Bestemor stod på kjøkkenet og laget mat av mange slag fra nettopp grisekjøttet. Jeg husker halve grisehoder som lå i bløt i bøtter med vann. Griser som hang under taket på låven. Det var så nært da. Nå er jeg virkelig spendt på hvordan jeg kommer til å reagere når grisene skal slaktes. Hvordan det blir å lage mat av kjøttet og ikke minst hvordan det vil smake. Jeg har distansert meg så mye. Det nærmeste jeg forholder meg til grisen er når jeg går i kjøledisken og plukker med meg ferdig strimlet kjøtt. Det som en gang var så naturlig, har jeg altså distansert meg fullstendig fra. Og flere med meg vil jeg tro... 

Derfor skal det bli fint å fôre opp griser, nyte fordelene og vite at de har det godt.

- de endevender og gjødsler jo jorda slik at man feks kan ha potetåker der

- vi kan glede oss over nærheten og selskapet i disse artige dyra

- gi dem mat vi ellers ville kastet (=  invistere i ny mat!)

- komme nærmere det som har vært naturlig i generasjoner

- lære masse om hva slags retter man kan lage av de forskjellige kjøttdelene

- nyte god mat fra dyr vi vet hva har fått i seg, og som har hatt det godt!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer #

søstrene sisters

Oi, så godt det er om dagen. Sola høyt på himmelen, varme i kroppen og humøret stiger vel litt det også. Jeg merker det i alle fall på catz´a. De koser seg både dag og natt. Særlig denne lille Gråpusen. Hun trenger oss kun til litt kos og mat for tiden. Og selv om hun er liten i kroppen, er hun tøffere enn sin søster.

Nøstepusen er nemlig av det litt roligere slaget. Hun har behov for mye kos og mye søvn, og gjør det aller hest inne. 

Det er ikke bare våre katter som koser seg ute om dagen. For tiden har vi nemlig stadig besøk av noen pelskledde herremenn, og det passer egentlig dårlig når vi enda ikke har gjort noe med formeringspotensialet på søstrene sisters....

Så nå forbereder vi oss på at det kan bli småtråkk her i gården. Jeg ser for meg at det da tilfelle blir denne ene gangen, men det hadde vært litt artig også. Og jeg er ikke i tvil om at det kommer til å bli noen sjarmerende nøster, som vi så klart ikke kan beholde selv. Selv om jeg vil tro at jeg kommer til å bli fryktelig fristet...

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

morgenfugler

Tenkte vi måtte ha en liten oppdatering på hønene våre jeg nå. Vi driver jo tross alt med ordentlig landliv her ;O) Jeg syns det er superkoselig med høner trippende rundt på tunet. De får gå fritt en hel masse, og det er ikke vanskelig å se at de koser seg "klukk i hel". Om kvelden tripper de inn i buret sitt og vagler så koselig ved siden av hverandre. Da er de skikkelig søte. Enda så rare de er. Hihi. Nå er det også myye enklere å få dem til å komme inn i buret om vi ønsker det. De tror de får mat hele tiden, og kommer nesten løpende til oss. Fremgang her altså! (Om dere husker dette innlegget.) Om morgenen kommer de i alle fall løpende til oss. Da er de såå klare for å komme ut av buret. Morgenfuglene.

Andre morgenfugler som kommer tuslende av og til, er naboens sauer. Gjerdet går helt ned til tunet her i leiehuset. Så koselig! Da løper hele familien Sandvik Jakobsen ut for å klappe og kose. Vi blir bare mer og mer klar for å ha sau på gården etterhvert. Sau er nyttige for landskapet, og det kan være godt selskap i dem. I alle fall denne karen og damene hans. De koser, og spiser blader fra hendene våre. Lille er ikke det grann mindre fasinert enn oss. Vi må ha sau! Helt klart. Hvilket slag har vi enda litt tid å finne ut av. Enn så lenge koser vi oss med det dyrelivet som nå er å finne. 

høner på tunet

Yes! Vi har fått høner på tunet. 

4 stk i tallet. Toppet hollender er nokså små. Våre er grå og sorte, og har altså denne karakteristiske toppen på hodet. Ordentlige raringer! Hihi.

Vi har laget bur til dem på tunet i leiehuset, men etterhvert skal også de opp på gården. Enn så lenge er det veldig koselig med litt liv her nede. Hver dag får de ut og trippe fritt, og jeg skal si det ikke er vanskelig å se at de liker det. Da kvitres det i kor, og de støvsuger gresset for friske skudd og insekter. Det ser jo så romantisk ut med høner på tunet, gjør det ikke? Men jeg kunne altså laget en hel bakom-film om hvordan jeg strevde med å få dem inn i buret igjen her om dagen... 

Heldigvis holder de sammen, og vi har funnet noen teknikker på å få dem inn igjen. Gleder meg veldig til de begynner å legge egg. Og når vi kommer oss litt lenger opp i bakkene etterhvert, må vi ha flere og andre høner. Toppet hollender går godt sammen med andre høneslag. Fire høner holder foreløpig, og vi koser oss altså med å ha kommet litt i gang med gårdslivet. 

geitelandskap eller...

De dyra altså! De slutter ikke å fasinere meg. 

På min vei langs landeveien, kom jeg over denne kjekkingen. Sommeransatt som grøftekantklipper! Haha, så herlig. Og så kjekt. 

Geiter gjør jo en fantastisk jobb med kulturlandskapet. Bare se her! Dette klarer vi ikke uten dyra. 

Men nå er jeg i tvil... Geite eller sau? Jeg hadde bestemt meg for sau, men de er så skjønne begge to. Vi trenger jo også å "ansette" noen slike. Landskapspleiere. (Fin tittel forresten!) Heldigvis har vi god tid til å finne ut av det. Nå må vi først og fremst konsentrere oss om våningshuset. Flytte opp på gården, og såå kan vi tenke på å anskaffe oss dyr. Men jammen har jeg lyst på noen slike. Ja, eller sau da... Vi ønsker å få frem noe av det åpne landskapet som var rundt gården en gang. Så vil tiden vise om det blir geitelandskap eller sauelandskap...

attraksjon ulldott

I dag har vi slått til med et gårdsbesøk vi. I byen faktisk. Like utenfor byen da. Herlig dag i varm sol og kaffeprat på tunet. Veldig koselig og en av attraksjonene for oss var denne ulldotten!

Saueflokken har just fordoblet seg her på gården og selv om disse småtassene ikke var mange dagene gamle, var det full speed i bakken. 

 Vi ønsker oss jo noen dyr når vi flytter på gården og i dag kjente vi at vi nesten ikke kan vente med å komme oss opp for å starte med alt vi har så lyst til. Men enn så lenge smører vi oss med tålmodighet og det er jo i alle fall kjekt med litt forundersøkelser.

Denne dama er en blanding av villsau og vanlig hvit sau. Hun er ikke så god til å hoppe over gjerder (!) - det har hun vel arvet av den hvite sauen. Men hun er hardfør og har pelsen til den ville sauen. Så fin! 

Mer vet ikke jeg altså. Om rase og fordeler og bakdeler. Syns bare disse sauene var så herlige. Ikke var de redde for oss heller. Vi fikk gå inn til dem og i alle fall denne stilte villig opp til fotografering! Herlig herlig.

LA HUMLA SUSE!

Humla  - en ivrig liten kar.

Ja, så ivrig er den at jeg rakk ikke å ta bilde av den på én blomst før den hadde flydd videre til neste. Det endte faktisk opp med at min tålmodighet der og da tok slutt. Det fikk bli et "rompe-bilde". For samarbeidsvillig var den ikke akkurat. Men så visste den kanskje heller ikke at den skulle kringkastes over det brede nett....

"Gå til mauren og bli vis" står det og det kunne kanskje vært lagt til "Se på humla og bli effektiv!" For ivrigere kar skal du lete lenger etter. Den tunge kroppen, men likevel mer målrettet enn jeg alltid kan skryte på meg. Den henger og dingler i de tynne blomsterbladene, men den oppnår det den vil ha. 

Så klart vi må la humla suse! Også av tusen andre grunner enn de jeg har nevnt. Sjekk DETTE innlegget for mer om humla som faktisk er truet... Og visste du forresten at det finnes utrolig mange slag humler?? Bare begynn å se etter.

SPENDT

En spendt villsau-søye. 

Det må jeg si jeg også var. Den dagen. Jeg har nemlig vært med ekte skjærgårdsbønder på oppdrag. Sammen med resten av "saue-syforeningen" og deres skjønne ulldotter av noen lam skulle denne søyen fraktes i båt over på sommerbeite på en øy ute i skjærgården. Sauer i båt. Det så jeg for meg som ikke helt naturlig og noe som kunne bli veldig spennende ja. Og jeg kom nærmere disse dyrene enn jeg hadde tenkt. Jeg hadde jo sett for meg å stå på god avstand med mitt kamera og følge dem som den beryktede "flua på veggen". Heldigvis hadde folket gjort det før, men jeg skal innrømme at jeg kom i tilstrekkelig grad i nærkontakt med de brekende og kamera måtte til tider bare ligge. Det var mange sauer og innstinktet deres sa jo ikke akkurat "jippiiii" for og skulle fraktes i noe så ustøtt som en båt på blå bølger. Så måtte vi gi dem litt hjelp for å komme om bord. Jeg endte dessuten opp med å sitte sammen med søyene og de små og utrolig skjønne lamma på overfarten og jeg skal love at jeg ikke bare luktet sau da jeg tok fatt på min hjemvei. 

Jeg var bokstavelig talt full av sauedritt og forhåpentligvis litt rikere på kunnskap om villsauen.

KATT! SE INN I KAMERA!

På mine etterhvert mange reiser på smale landeveier og besøk på landlige tun og koselige gårder møter jeg naturlig nok på en del dyr. Dyr av mange slag. Alt fra store og høye hester til små bløte pusekatter som ligger og koser seg i sola. Og for å få den rette stemningen i de landlige bildene vil jeg så klart gjerne ha med disse firbeinte vennene. Det er utrolig moro å ta bilder av dyr. Og det av mer enn en grunn: 

En katt blir plassert oppe på en hvit og passe slitt fotskammel. Akkurat slik vi tenker blir skikkelig koselig. Her forenes det landlige dyret med de sjarmerende møblene og idyllen blir komplett. Tenker vi. Men hva tenker katten? Enten syns den det er uhyre kjedelig å sitte der eller så er det mye mer spennende ting på gang andre steder. Lurer på om denne karen har fått øye på en mus eller noe...

Så da må vi drive med litt god og gammeldags avledning da vet du. Og det er ofte ikke så mye som skal til heller. Her vifter eieren med et lite strå og så er katten med.

"Katt! Se inn i kamera!" Å jada. Så blir fotografen så fornøyd når det vesle skjønne dyret ser rett inn i linsa og vi får det bilde vi ønsket oss. 

***

Jeg har nå samlet alle innleggene som omhandler disse landlige og skjønne dyrene på et sted.

Sjekk LIV LEVENDE og DYR oppe i menylinjen. 

NY SERIE

Bare fordi jeg syns hun var så kuul. Sauer er virkelig ålreite dyr!

*Ny serie på Livs Lyst!*

Stillbilder. Jeg har så mange bilder liggende som er landlige og fine, men som kanskje ikke nødvendigvis forteller en lang historie i seg selv. Jeg vil likevel la dem få galleriplass her på Livs Lyst. De kan bare nytes og gi assosiasjoner av forhåpentligvis flere slag. De vil dukke opp innimellom de andre vanlige innleggene. Hope you will enjoy!

DE TROR VI ER MAT

Mer og mer blir jeg fasinert av geiter. Merkelig setning kanskje? Men det hender faktisk stadig at vi er på steder der disse artige firbeinte surrer rundt og jeg syns de er så utrolig artige! Så kontaktsøkende. Sikkert fordi de tror vi har mat med til dem. Eller at vi er mat. De spiser jo på alt mulig mener jeg. Men mest av alt syns jeg de er så uttryksfulle. Du kan liksom se at de er nyskjerrige og følger med.

Eller -

- at de er skeptiske og syns det er fornuftig å holde seg litt på avstand. Hihi. "Huff ja, så skummelt"! Så skjønn altså.

Vi har mange planer og tanker i hodene våre om dagen på hva vi skal gjøre med gården vår etterhvert. Først og fremst er det jo å komme i gang der oppe sånn ordentlig til sommeren, men jeg har også glede av å tenke litt lenger frem. Jeg lurer nemlig på hvordan jeg hadde gjort meg som geite-eier? Jeg vet i alle fall at gården hadde kledd noen få geiter oppe i skråningene der. De kunne hjelpe oss å holde kulturlandskapet nede. Ja, tenk - det hadde vært utrolig artig og prøvd å ha slike dyr en stund. Det er en tid for alt og akkurat nå legger vi som sagt planer for hvordan vi skal sette i gang prosjektet. Så noen geiter på en stund, det blir det desverre ikke. Men kanskje en dag? Jeg tror ikke de er verdens vanskeligste husdyr heller...

KUA SOM TRODDE DEN VAR...

I desember var vi innom et moderne fjøs i Telemark. Det var artig å se geitene bli foret, gå til melkemaskinene og ikke minst var det kos å klappe litt på dem. De er jo så uttrykksfulle og nyskjerrige! Jeg blir fasinert. Tenk om vi selv en gang kunne eie noen få geiter...

 Men! Overaskende dukket denne karen ut gjennom gjerdet. En liten oksekalv midt i blandt geitene. Bonden hadde både geiter og kuer i fjøset, men naturlig nok inngjerdet hver for seg. Men denne vesle karen - han hadde alltid gått sammen med geitene fikk vi høre. Så skjønn! Det var der han trivdes best og kanskje trodde han at han selv var en slags geit? Han har jo ikke akkurat sett seg selv i speilet mener jeg...

Dette var i alle fall fullt akseptert blandt dem som breker og det var så morsomt å se den skjønne foreningen. Og at det ikke var noe stress for kalven om han ikke hadde samme størrelse eller kunne være med på lekeslossingen. Han gikk bare rundt og virket svært fornøyd og jeg tror ikke den trodde den var geit i det hele tatt. Den brydde seg bare ikke om forskjellene.

 Tenk hvis det var like enkelt å være menneske? Vi har vel til tider alt for lett for å sammenligne oss med andre. Folk rundt oss er så flinke... De virker som de tar ting så lett... og kanksje er de vakrere enn oss også... Hosh... Men kan vi ikke bare leve og være den vi er sammen? Uten å sammenligne oss? Kjenner jeg vil jobbe med dette i året som kommer. Jeg vil rett og slett være som denne kalven. Fullstendig meg selv og være fornøyd med det! Ja, det er det verdt å jobbe for. 

Så har jeg altså det også  - en ku til forbilde....!

UTTRYKKSFULLE

Gjennom min jobb får jeg reise til så mange hyggelige steder. Jeg opplever vakker natur og kommer tett på landlivet. Får komme inn i sjarmerende hjem. Blir kjent med koselige mennesker (!!). Får være med på gamle og tradisjonelle ting som potetopptaking og dyrestell. Og ja, dette siste. Det er så mange skjønne dyr rundt omkring. "Smådyr" som egner seg godt på småbruk. Og jeg blir så fasinert. Slike dyr fasinerer meg skikkelig. Jeg kunne stått å studere dem i timesvis. Det artige er at selv om de har så forskjellige utseende, er det så enkelt å se hva slags sinnstemning de er i. De er så tydelige i sitt uttrykk. Se den øverste skjønne kattungen. Den er så nyskjerrig at øynene nesten faller ut. Helklar for litt action om tingen den ser på begynner å lee seg igjen. Den voksne katten litt lenger ned er et forbilde på å slappe av og kose seg. Den vet å ta livet med ro i sola og varmen når den først gjør det. Det kunne jeg trengt å lære. Det er ikke alltid like lett å slappe av når man først har anledning og tid til å sette seg ned. Men så godt og nødvendig det er noen ganger. Ja, der kom visst en digresjon. Disse "smådyra" er i alle fall så utrolig skjønne og uttrykksfulle og jeg treffer stadig på dem på min arbeids-ferd fra sted til sted. 

Alle disse dyra er fra samme gård i Telemark og de bor nå HER.

SÅ FJÆRA FYKER

 Det er vår i vaktelburet om dagen. Det ene egget etter det andre spretter regelrett ut så fjæra fyker av de små hønene der ute. Men desverre er det ikke bare derfor fjæra fyker... Jeg har hørt om uttrykket "hakkekylling" og jeg skjønner hva det kommer fra nå. De små fjærballene kan jammen være rå med hverandre. Lille Miss White har fått gjennomgå og i går måtte vi rett og slett ta henne. Og det syns ikke jeg var noe gøy. Selv om vi i utgangspunktet har tenkt oss vaktlene som mat, visste vi jo at det kunne bli litt ekkelt også når vi har gitt dem navn og greier. Hihi.. huff. Men vi hadde tenkt at å ha vaktler skulle forberede oss litt på det å ha større dyr på gården etterhvert. Og målet var å kunne slakte og forberede i alle fall disse små hønene selv. Og i går ble vi kastet inn i det gitt. Men det gikk så fint. Stille og forsiktig. Nå har hun det ikke vondt lenger og vi har en liten vaktel-middag i kjøleskapet.

BØNDER I BYEN

My sitter fortsatt trofast og daglig på utsiden av buret

 Jeg må le - vi føler oss litt som bønder (i byen) om dagen. I gårdstunet står en John Deere-traktor (som snart skal opp til gården kjære naboer! ;O) og i hagen tripper det tre små "høner" rundt i buret sitt. Om du lurte på hvordan det går med vaktlene, så kan jeg fortelle at det går strålende. Det er utrolig greie dyr å ha i byen. Man kan nesten ikke høre kvitringen deres. De hører ut som små kyllinger. Ikke lukter det noe særlig heller. Det er bare veldig koselig.

 Thomas har laget en litt større luftegård med utgang fra huset. Der tripper de att og frem mellom "tunnelen" og det ser ut som fjærballene våre nyter livet. Vaktlene har ikke plass til å fly og det er nok like greit. Vi prøvde å ha dem inne noen ganger i starten, men da ble de stresset og fløy opp i taket. De har null kontroll. Så de har det nok aller best her på bakkenivå.

Hanefar

Tamme vaktler har desverre mistet evnen til å ruge på sine egne egg. Så vil vi ha kyllinger her, må vi ha rugekasse og varmelampe - eller vi kan kjøpe noen av bonden vi fikk disse fra ;O) Men egg legger de i alle fall!

MISS WHITE

Miss White tripper rundt på sine små og spinkle bein ute i "luftegården".

Nipper litt i gresset, ser drømmende ut av hønsenettingen og bryr seg i alle fall ikke om

den mørke skyggen som lurer faretruende i bakgrunnen.

Det røde huset har varmelampe og forheng foran inngangen. 

Vindskiene skal males hvite.

Dette er god underholdning for My. Hun som vanligvis rister sine poter når snøen

har lagt seg i vinter-Norge og smyger seg inn i varmen igjen. Dagen vaktlene kom, 

la hun knapt merke til at hun regelrett snødde ned. Og når Miss White gikk i retning

nettingen, løp My bort. Dette er i overkant spennende for den lille pelsdotten.

Miss White er en av damene i flokken (kan vi nå konstatere). 

Hun legger fine små egg til oss hver dag!

Pst! Hun er ikke så høy og tynn som hun ser ut til. Når hun slapper av blir hun som 

en liten rund ball. Men hun vet jo hvordan hun tar seg best ut på bilder tross alt ;O)

MISTER BROWN!

 La meg presentere Mister Brown!

Vet ikke om det er dette som er gutten og han (?) skal ikke nødvendigvis hete det heller.

Men et navn må jo den skjønne vaktelen har når den skal presenteres for dere!

Så skjønn!

Og de søte og tynne små pipene han gir fra seg.

Thomas hentet tre vaktler i dag.

En brun (Mister Brown).

En gul (Miss Yellow).

En hvit (Miss White).

Tre utrolig skjønne små høner!

Nå er de på plass i buret sitt.

Og jeg skal få tatt noen bilder av de andre etterhvert også.

Men Mister Brown fikk komme inn og hilse på både My og meg da han kom i dag.

Hun (katten) ble meget nyskjerrig, men gjorde ikke noe mer med saken.

Vi får følge med på henne!

DISSE SKAL BO I BURET

Bildet er hentet HER.

I buret skal et par vaktler trippe rundt!

Vi har jo ikke fått dem enda, så jeg har lånt et bilde fra nettet.

En skjønn liten vaktel og tre små egg. 

De små hønene (ca 17 cm) legger i gjennomsnitt litt over 1 egg hver dag. 

Eggene er små (ca 1/5 av et vanlig egg) og skal smake veldig godt.

Vaktler er en del av norsk fauna, men det er ikke mange av dem som lever fritt lenger.

De står faktisk på en liste over utrydningstruede dyr...

  Men nå skal i alle fall vi holde liv i et par av dem ;O)

Fuglen kan fly, derfor har vi laget "luftegård" til den med hønsenetting.

Og i "sveitserboligen" sin har den fått et isopor-isolert rom bak panelveggene.

Det ble Thomas ferdig med i går. Så nå gjenstår det bare å male det!

Ps! Vaktler gir fra seg mye mindre lyd enn høner. 
Derfor tør vi ha de i hagen her i byen.