VI SAVNET DET SÅ... we had to put it up again...

 Vi savnet det rett og slett vi - det gamle Telemarkskartet vårt.

Det hang en gang på en skjønn gammel skole ute på en øy i skjærgården

(jeg savner dere ;O) og det passer oss så perfekt å ha et kart over Telemark på veggen.

Vi er så glad i dette fylket vårt. Spesielt er Thomas og jeg så glad i bygdene.

Jeg kjenner at det hopper litt i hjertet mitt når jeg skriver dette... Vi elsker å besøke 

venner i Vest-Telemark og kjøre rundt blandt gårder og småbruk. Daler og fjell... 

Norgesidyll på sitt beste. Drømme oss bort... Nydelig! Og nå kan vi igjen sitte i 

vår egen stue og planlegge de neste turene vi skal på. Finne enda flere bygder og

småsteder å besøke. Jeg gleder meg...! Og så syns jeg det ble fint da - der på veggen.

*

Vi oppdager stadig nye steder og nye mennesker når vi er på disse turene.

Slikt blir det blogging og reportasjer av! Jeg jobber med reportasjer i dag.

Gjenbrukstema til neste Gamle hus, hager og interiør. Og dessuten kommer 

snart et nytt Lev Landlig ut til våre postkasser og butikker. Der har jeg med en 

større sak jeg gleder meg til å se på blanke ark. Det er en reportasje fra en av 

turene opp i Telemark ;O)

_____________________________________

English: Thomas and I are so fond of the county we live in: Telemark (in Norway). There are som many lovely places here and especially we like the country side. We are living in a town, but we love to visit friend in the villages. We also love to drive around and look for old farms and lovely places. Real norwegian idyll! ;O) We had this old map up on the wall earlier, now it`s back because we missed it. It`s old and nice - but it`s also a map over our county, Telemark. Now we can sit in our livingroom and make plans for our next trip!

NÅ MÅ VIL VEL SNART GI OSS... many changes...

Venstre: Helt i starten hos Thomas og meg. Vi hadde en stor sort hjørnesofa i skinn. Den ble solgt.

Høyre: Vi tapetserte den ene veggen i stuen med bolsterstriper.

 

Venstre: Det store hvite skapet stod borte ved den lyseblå og hvite veggen.

Høyre: Vi hentet den sorte Howard-sofaen jeg hadde hatt i leiligheten min og det ble tid for ommøblering igjen.

 Venstre: Howarden fikk hvitt heklet teppe på seg og ble plassert ved den tapetserte veggen. 

På gulvet en gammel fillerye. Trekasse med deilig inspirasjon; masse interiørblader.

Høyre: Howarden ble kledd for vinter med et stort quiltet sengeteppe. Puter og skinn hører 

så klart med. På gulvet ligger et varmere teppe for kalde vinterføtter.

 Venstre og høyre:  Vi solgte vår Howard-sofa også og laget en midlertidig løsning;

en gammel speildør i heltre (altså solid) med madrass på. Myke og varme puter og tepper

gjør det hele veldig komfortabelt og jeg kan love at det er behagelig å ha en "seng" i stuen!

Men jeg må nesten le: snakk om mange forandringer på rimelig kort tid.

 Litt mørkt og litt lyst... etter som humør og årstider har skiftet.

Og vi er ikke ferdig enda... Vi venter på ny sofa og da vil jeg tro det 

skal bli mer stabilt. Men det vil nok alltid bli forandringer i form av 

tepper, puter og tilbehør. Og jeg begynner allerede i dag. Jeg skal henge 

opp noe "nytt" på den tapetserte veggen. Noe vi har savnet  - Thomas og jeg.

Velkommen inn igjen for å se litt senere i dag!

____________________________________

English: For just a short time we have made a lot of changes in our livingroom. You can follow the pictures from the top. The first is from the start with Thomas and I. We had his black letter sofa. Then we got mine black Howard sofa. We have now sold both and have a temporary sofa right now; a mattress on an old wood door. We are now waiting for our new sofa who will arrive in the start of Marsh. So it will still be more changes here in our house and livingroom... ;O)

VAKKERT FORFALL

(Bilder tatt og lånt av Huset i Lunden)

Vakkert er det - det er ingen tvil. Men her bodde det en gang mennesker. En historie. 

Men... denne gangen skal jeg la bildene tale for seg.

Jeg blir litt ekstra glad jeg må jeg innrømme, når jeg får mailer fra mennesker jeg ikke kjenner og temaet er gamle hus og gjenbruksting. Når de har spørsmål eller vil dele noe med meg fordi de vet gjennom Livs Lyst at Thomas og jeg er opptatt av dette. At vi så gjerne også vil være med å spre et vern-om-historien-budskap og bidra med det vi kan. Derfor syns jeg det var utrolig hyggelig når jeg fikk en mail her om dagen med noen vakre bilder. Vakkert forfall. For undertonen var et ønske om å ta vare på de gamle hus. Huset i Lunden har tatt skjeen i egen hånd og pusser opp sitt eget vakre gamle hus. Dette som vises her på bildene, går hun stadig forbi på sine gåturer. Dette huset var ikke så heldig desverre. Ta en titt på bildene her og gjerne en tur inn for å se på et hus som blir reddet:

Huset i Lunden

*Ja.. kremt.. jeg skulle la bildene tale for seg... 

_____________________________

English: I really get happy when I get mail from people I don`t know who will show me or ask me about old houses and old usefull things. The lady from Huset i Lunden have taken these pictures and send them to me in a mail the other day. A wonderful house. This is not a lucky house, but the lady from Lunden are fixing up her own old house. Take a look in a nice blog: Huset i Lunden.

DET FERDIGE RESULTATET pidestallskapet

Nå har jeg:

*Vasket skapet med vann

*Funnet frem den vesle tuben med linoljevoks fra Fru Blaa

*Gnidd voksen godt inn med sirkel-bevegelser på skapet og så et "strøk" i treretningen til slutt

*Ja, og stort mer har jeg egentlig ikke gjort - jo pyntet litt!

Vips så var skapet skinnende igjen!

(På noen av bildene ser skapet matt ut, men det er dette voldsomme motslyset fra vinduene som spiller oss et puss.)

Linoljevoksen:

Er et produkt fra Ottosson Färgmakeri AB i Sverige men kan altså kjøpes hos Fru Blaa til kr 100,- for tuben. Og jeg har mye igjen av tuben vår og dette skapet er passe stort. Det vil tydelig si at denne tuben var drøy! Jeg har altså til en runde til om det skulle trengs etterhvert. Linoljevoksen var enkel å jobbe med, den ligner litt på vanlig vaselin i konsistens og dessuten lukter den nydelig!

Pst! Lese mer om skapet? Trykk LIV LAGA og OPPUSSING oppe i rullgardinen.

___________________________________

English: I have fixed our old cupboard with real and "old" oil. Now it`s "new" again!

I`m sorry that I haven`t wrote in english for a while. I have been writing about a norwegian lady who is very found of old houses. I know it`s "fun" to use the google translater, but please do if you want to read the exciting story!

HUSKER DERE DETTE SKAPET??

 DETTE

Pidestallskapet vårt i dag -  

 Vi fikk det i hus og jeg ville pusse det opp med det samme som den utålmodige personen jeg er... Jeg brukte derfor den første og beste oljen jeg fant i huset for å få tilbake livet i skapets ådring. Det var så tørt. Gjennom dette innlegget fikk jeg flere gode råd av dere. Blandt annet fikk jeg vite at det ikke var lurt å bruke olivenolje på et treskap - det kunne fort harskne. Og brukte jeg ordentlig møbelolje - ville det holde mye bedre og lengre på "fuktigheten" i malingen.

Og som dere ser: skapet er kjempe "tørt" igjen... Heldigvis har det ikke harsknet på noen måte, men det må helt klart få en behandling til! Men denne gangen blir det ikke olivenolje - det kan jeg love. Jeg har nemlig vært ute hos Fru Blaa i Brevik og fått med meg ordentlig oljevoks til møbler fra Ottosson Färgmakeri AB. Så nå tenker jeg det skal bli andre saker!! Jeg skal sette i gang her jeg, så skal dere få se!

Vi knottes!

SLIK REAGERTE ELSE DA HUN FIKK VITE HVA SOM HADDE SKJEDD MED SNØRINGSMOEN siste del

Bilder som skal inn i ny bok til høsten: GAMLE HUS - vern, valg og muligheter. Lånt av Else

Jeg måtte spørre Else om en ting til... Hadde hun noen gang vært i ferd med å gi opp? Jeg vrei meg litt i sofaen inne i funkis-stuen hennes før jeg turte å hoppe ut i det. "Hva tenkte du når Villa Snøringsmoen brant den natten i 1995?" 

"Huset og jeg var nesten som kjærester. Vi hadde tilbringet så mye tid sammen. Dette hadde vært min måte å lære på når det gjaldt bygningsvern. Jeg hadde tatt min eksamen. Og den natten forsvant alt i en eksplosiv brann..."

Jeg satt med vidåpne øyne og ørene på stilk der i sofaen når Else fortalte. Dette måtte ha vært et forferdelig sjokk å oppleve. Hun kunne legge seg ned og gi opp og enhver ville forstå det. Men hva tenkte hun da hun stod der og så huset brenne ned rett foran øynene sine?

"Jeg stilte meg èt spørsmål: Hva kunne vært værre enn dette?

Svaret på det var: Om noen hadde brent inne... Om jeg hadde fått kreft og døde... Om noen hadde omkommet i brannen."

Else hadde en tid tenkt at hun skulle selge Villa Snøringsmoen og starte på et nytt prosjekt, men hun bodde der fremdeles da dette skjedde. Det var et sjokk og et stort tap. Men tingene og møblene hun hadde inne i huset var kjøpt på markeder og auksjoner. De var ikke arv og kunne derfor erstattes. Dette var en mulighet til å vise verden at det går an å reise seg igjen. At man ikke trenger å gi opp det gamle og tradisjonelle selv når det kun står et halvt hus igjen på tomten. Så de satte i gang igjen. Hun og håndverkerne som hadde fått masse erfaring gjennom 10 år - denne gangen gikk det raskere. De visste hva de drev med. Villa Snøringsmoen står i dag fortsatt som et vidunder av en sveitservilla like utenfor Lillesand sentrum og små montesorri-barnehagebarn løper rundt i de vakre stuene og den store hagen. 

Og Else (som dere vet) is still going strong!

Jeg tok på meg jakken og skoene og var mett på både inntrykk og fast føde når mørket hadde senket seg i Lillesand og lysene var tent i de hvite små sørlandshusa på Sandsmyra. Timene med Else hadde gitt meg så mye mer enn de få spørsmålene jeg i utgangspunktet ville ha svar på. Jeg hadde fått møte ei dame med et pågangsmot jeg lenge hadde beundret. Ei dame som hadde inspirert meg og lært meg en hel del og jeg dro avgårde i min vesle bil mot Telemark igjen med en begeistring i bagasjen. Sammen med en herlig bok om gamle bakerovner.

Tusen takk Else! 

MITT MØTE MED ELSE "SPROSSA" RØNNEVIG del 2

 Til høyre: Villa Snøringsmoen - Elses første oppussingsprosjekt

"Den gryende interessen for bygningsvern må ha startet ganske tidlig" kunne Else fortelle. "Jeg husker i alle fall at jeg var 5-6 år og jeg satt på søndagsskolen og hørte at man ikke skulle bryte ekteskapet. Som barn tenker man ofte veldig konkret og jeg så rett og slett for meg det varke rosemalte skapet til mormoren min. Det var altså ikke lov å bryte det opp..." Som 12-åring hjalp hun farmoren og farfaren sin med en liten jobb og hun skulle få kr 300,- i lønn. Men vesle Else spurte pent om hun ikke kunne få et gammelt trau i stedet. 

Jeg, Liv -  har alltid vært opptatt av minner. Gjerne historiske, men også familiære og nære. Jeg tror de har gjort meg til den personen jeg er. De har formet meg. På godt og ondt. Derfor hadde jeg forberedt meg på å høre med Else om hun hadde et spesielt barndomsminne som hun trodde hadde preget henne til oppgavene hun har utført så langt her i livet. Hun kunne fortelle at hun hadde vokst opp med i alle fall 10 gutter på samme alder i gaten der hun bodde som barn. Det hadde vært mye "cowboy og indianer" og snekring av fuglekasser. Else har lært å være tøff og ikke minst: "Gutter lurer ikke - de bare gjør det!"

Hadde hun noen gang vært redd? Jeg måtte høre med henne om dette også - for det er så lett for meg å "sette meg fast" i trygge omgivelser. Det er rett og slett kjempe skummelt å hoppe ut i en ny verden og jeg vil lære av dem som har "hoppet" før meg. Derfor turte jeg i alle fall å spørre Else om dette. 

Hun fortalte at hun har forsikret seg hele veien, så skulle skaden skje ville det ikke bli fatalt. Det hun ikke hadde råd til, måtte hun vente med. La det stå urørt til tiden var inne. Så hadde kanskje ikke Else vært særlig livredd, men hun hadde helt klart vært stuptrøtt. Det har kostet å stå så på som hun har gjort. Men dette var det eneste hun hadde lyst til - jobbe for å bevare hus og bygninger og samtidig få være kreativ.

Men hvordan hadde det hele startet da?

 Bilder lånt av Else - disse blir også med i boken GAMLE HUS - vern, valg og muligheter som Else gir ut til høsten. En liten forsmak på Livs Lyst altså ;O)

Else kjøpte en gammel sveitservilla i Lillesand. Villa Snøringsmoen. Og da vokste interessen og lidenskapen ut i full blomst. Huset ble ført tilbake til sine originale farger og det ble pusset opp etter alle tradisjoners regler. Det hun ikke fikk til selv, det kjøpte hun kyndig hjelp til. Gammelt inventar kom på plass og dette var en utrolig lærerik prosess for Else. Hun passet hele tiden på å ta bilder underveis slik at alt kunne dokumenteres. Og slikt blir det bok av. Men det var likevel vanskelig å få gehør for budskapet hun hadde å komme med. Hun ville ikke bare sitte inn med all denne kunnskapen selv, hun ville at folket skulle høre. "Man trenger ikke bytte alle vinduer i et gammelt hus. Man kan fikse dem opp igjen og bruke de gamle sprossene."  Elses budskap var konkret og utfordrende. Noen lyttet til det hun hadde å si, men mange bare lo og kalte henne Sprossa. (De skulle da visst at dette ble hennes varemerke etterhvert!) Hun måtte altså ta i bruk andre virkemidler. Og det ble bryggerhuset på gårdsplassen hun startet med. Der stod det en gammel bakerovn og den fikk hun satt i stand. Hun begynte å bake store og deilige brød i ovnen og for å få hjulene til å gå rundt, tok hun med seg brødene på en gammel sykkel inn til byen hver lørdag. Hun solgte brød for kr 90,- pr. stk.

"Det er det tøffeste jeg har gjort uten solbriller" sa Else og jeg ventet spendt på hvordan dette hadde gått. Hadde hun fått solgt brød til den prisen? Å ja da, det kunne hun fortelle at hun hadde, men hun hadde hatt argumentene klare og i bakhånd der nede på torget i Lillesand: "Halvparten så dyrt som en kransekake og dobbelt så sunt!"

Fortsettelse følger her på Livs Lyst.
For det skjedde noe uventet med Villa Snøringsmoen 25. mai 1995...

ANBEFALING

Jeg anbefaler å lese om Else "SPROSSA" Rønnevig i innlegget under. Del 2 kommer litt senere i dag. (Livs historien om Sprossa - vil komme i 3 fortløpende deler.) Det syns jeg absolutt du bør få med deg. Hun inspirerer virkelig! Ta en tv-titt på hennes seneste prosjekt HER . Stølen hun har reddet og som skal innvies til sommeren.

Ha en god dag så lenge! Vi knottes ;O)

MITT MØTE MED ELSE "SPROSSA" RØNNEVIG del 1

 Nede på kontoret i funkisen på Sandsmyra

Jeg kjørte inn i den snøkledde sørlandsbyen Lillesand og minnes dager og år med opplevelser fra da jeg selv bodde her. Sandsmyra - den lange gaten rett utenfor sentrum - der i det vesle røde tilbygget hadde jeg bodd da jeg studerte. Nå viste det seg at jeg skulle inn i samme gate, men noen hus bortenfor. Else hadde forklart hvor hun bodde og det var ikke vanskelig å finne frem.

Else "SPROSSA" Rønnevig er mest kjent for å ha stått på for å bevare gamle hus og bygninger (Eksempel HER). Bygningsvern. Tradisjoner. Historie. Hun vil at vi skal bære med oss alt dette inn i fremtiden. Hun har kjempet mot strømninger av modernisering og har måttet funnet nye veier for å bli hørt. Det har ikke holdt å være 6 ganger på Norge Rundt og laget tradisjonsmat-program med Ingrid Espelid, men det har hjulpet. Else har fått kjenne at man må stå på og jobbe seg opp et varemerke for å få den tyngden man ønsker. For å bli hørt. Og det har kostet. Både tid og penger. Mye tid... Hun har skrevet bøker om bygningsvern og gamle bakerovner. Hun har skrevet uttallige artikler, sittet i ekspertpanel og svart på spørsmål fra lesere av magasiner, holdt foredrag, pusset opp gamle hus, laget opp igjen historiske tapeter som hun har kaldt Norsk Arv. Og da har jeg kun nevnt noe av alt det denne damen har engasjert seg i opp i gjennom. Hun er blitt 70 år, men har ikke tenkt å pensjonere seg enda. 

"En får ikke noe med seg i grava, men jeg vil ha det gøy så lenge jeg lever"- sa Else og jeg skjønte hun virkelig mente det når hun fortalte meg om planene videre. 

Private bilder lånt av Else

 Hennes seneste prosjekt er en gammel støl langt inne på fjellet. Over 1000 meter over havet. Hun kom over den på en av sine mange turer der oppe i fjellet. Den lå nede for telling, men Else er ikke skuggeredd hverken om dagen eller natten. Hun satte i gang det store prosjektet og måtte bo i en lavvo i over 9 uker der oppe helt alene mens hun holdt på.

"Du er ikke lite tøff heller da" sa jeg helt klart tydelig imponert over at damen ikke var redd for å være helt alene der oppe på vidda. "Men når en tenker seg om.. Hva er det egentlig å være redd for?" svarte hun så spontant at hun fikk meg til å le. Samtidig tenkte jeg i mitt stille sinn: det hadde ikke jeg turt...

Stølen på fjellet har Else tenkt å bruke i 10 år - etter det tilfaller hele herligheten de opprinnelige eierne. Hun har laget en avtale med dem. Dette var et prosjekt som skulle redde stølen og gi Else et sted på fjellet i noen år. Hun er klar over at det vil bli leit å gi den fra seg når tiden er omme, men slik måtte det bli denne gangen. Hun vil ha det gøy så lenge hun lever, så Else er klar for å nyte tiden så lenge hun har den der oppe på fjellet. Og når hun runder de 80 kan det fort hende det står et nytt prosjekt og venter på henne. Det ser den sportslige damen ikke bort i fra!

Jeg hadde notatblokken og spørsmålene mine klare da jeg ringte på døren i funkishuset på Sandsmyra. Else ønsket meg velkommen inn og det hyggelige møte med henne stemte med den koselige sms` n  jeg hadde fått på veien: "Kjør forsiktig"! Her var det ikke en profesjonell journalist på oppdrag, men heller en spendt liten blogger som ønsket å prate med en person med mye erfaring og omsorg for både tradisjonene og menneskene rundt seg. Og da var det godt å merke at man var velkommen. Vi satte oss i stuen med hjørnevinduene og jeg fant frem mine spørsmål. Det skulle vise seg at jeg fikk svar på så mye mye mer.

*FORTSETTELSE FØLGER her på Livs Lyst!

LIVS HISTORIER

Hva mener jeg med det?

Jeg møter spennende og inspirerende personer og skriver om dem her på Livs Lyst. Mennesker som fasinerer på et eller annet vis og har sterke interesser for det gamle og norske. Eller mennesker som holder på med noe som bare er interessant for oss andre. Mennesker som har fulgt sine drømmer. Hevet seg ut i det selv om det ikke har vært en dans på disse berømte røde rosene bestandig.

Hvorfor gjør jeg dette?

Jeg vil la meg inspirere til å gjøre det samme. Bruke de ressursene og talentene jeg har fått. Gjøre det jeg er best på. 

Håper at du også vil la deg inspirere!!

Pst! Dette legger jeg ut i dag fordi jeg trenger en forklaring om du skulle trykke på LIVS HISTORIER der oppe i rullgardinen. Men ikke bare derfor, jeg sitter nå og jobber med den første historien. Mitt møte med Else "SPROSSA" Rønnevig. Gled dere! Hun ER inspirerende!! Og kommer snart på Livs Lyst!

SKALKESKJUL

Ikke vanskelig å vite hva denne boksen innholder kanskje? Brødet så klart! SKALKESKJUL - det var Thomas som fant på det. Jeg syns det var helt genialt! Hihii. Var det ikke? Den gamle brødboksen vår er fra 50-tallet. Den lysegrønne knotten er original og virkelig verdt å ta vare på for en 50-talls-farge-digger ;O) Det er forresten en stund siden jeg har skrevet om nettopp yndlingsfargene mine, men jeg får stadig mailer med spørsmål om fargekoder og slikt. Så nå slenger jeg likegodt ut koden på den lysegrønne fargen vi har brukt på en del møbler her i huset inn i dette innlegget.

All informasjon finner du altså HER.

___________________________________________________

English: Thomas and I have played with words and I am afraid that this is only funny in norwegian. But we have our bread in this box from the 50`s. I love the light green color and many ask me in mails about the code for the color. You can take a look HERE to read more about it.

DETALJER FRA KJØKKENET

Vi befinner oss fortsatt her inne på kjøkkenet vårt og jeg har allerde annonsert at det skal skje flere forandringer her inne. Det vil naturlig ta litt tid, så foreløpig blir det detaljer herfra. Hjemmebakte knekkebrød tredd inn på et oppheng for hyssing fra Oleas hus i Fyresdal. Rester av julebaksten (pepperkaker) i en stor glasskrukke fra Ikea. Småredskap til for eksempel latten i en gammel brun keramikk-krukke kjøpt brukt. 

Comming up on Livs Lyst: more details from the kicthen!

_____________________________________

English: I have already told you that we have more plans for our kichten. But it will take some time, so I show you some details in the meanwhile. Homemade chrisp bread on a suspension for twine. A big jug of glas with cookies leavings from Christmas bought on Ikea. Practical tools for the caffe latte in an old ceramic jug bought in a second hand store.

FERDIG MED FUGENE PÅ KJØKKENET!

ETTER

Der var vi i havn med fuging av fliser på kjøkkenet! Jeg har ikke hatt tid til å sette alt på plass enda, så jeg får heller ta en liten fotorunde der inne igjen snart. Det var i alle fall veldig godt å få gjort dette. Og det motiverer til å gjøre flere ting ferdig. Og jeg kan forsikre om at det er nok å ta tak i her ;O) Men det er jo så gøy å se at det blir  helere og helere. Vi er ikke ferdig med dette rommet enda heller og jeg gleder meg stort til å dele prosessen med dere!! Senere, senere på Livs Lyst.

NYDELIG TUR MED VEMOD

Jeg blir like overrasket hvert år, når solen står høyt på himmelen og jeg kjenner at den 

faktisk varmer igjen. Det er en god opplevelse det! Og i sum kan jeg si at denne turen

ble en god opplevelse, men den har også en vemodig og lei side...

Thomas og jeg har det nemlig veldig moro med å dra rundt og se etter gamle og forlatte hus.

Av venner blir vi litt "ertet" for dette. "De er vel bare ute og ser på gamle hus igjen". Hihihi, 

ja vi liker det vi. Men det er ikke bare det at vi liker det, det engasjerer oss også veldig. Vi har

veldig lyst å finne oss et sted litt landelig etterhvert og jeg regner med at vi ikke er helt 

alene om det. Det er mange som drømmer om et roligere liv litt i utkanten av de store byene.

Og så står det tusenvis av gamle hus tomme rundt om i Norges vidstrakte land og vi har altså

satt i gang vår egen lille "finn-de-forlatte-hus"-aksjon.  Ikke fordi vi kan bo overalt, men vi syns

det er så utrolig trist at de står der tomme for bare å forfalle etterhvert som tiden går...

Vi kom over bilder på Finn.no/kart over et distrikt vi er kjent i og så bilder av flere forlatte

hus og gårder. I dag var det en super anledning til å ta seg en liten tur på oppdagelsesferd!

Vi håpet å finne et gammelt og slitt hus oppe i skogen, men vi kom for sent. Huset var revet

etter sattelittbildene var tatt og en veldig tykk grunnmur var alt som var igjen. Men for en

plass! Den smale veien krommet seg over et utrolig "Postman-Pat-landskap" og åpnet seg med

en fantastisk utsikt over byen og fjellene rundt som lå badet i sol. For et sted å leve! Men her 

var det altså kun rester igjen etter år med liv og røre. På grunnmuren lå det biter av 

bunnstokken som var fullstendig oppspist av skadedyr. Hadde man ventet for lenge? Var det ikke

mer å redde? Det er dette som engasjerer oss. For mange vil ha et hus med historie og sjarm, men 

når det blir som dette - er det ingen vei tilbake. Klart går det an å bygge opp et nytt sted 

på en slik gård, men historien er likevel slettet...

(Dette er ET eksempel på en forlatt gård. Vi har sett så mange mange flere...)

Hjertesukk fra Livs Lyst og Thomas i dag...

Dette temaet bare MÅ vi komme tilbake til! For det er så utrolig mye mer å si...

__________________________________________

English: We have been on a lovely place today. We wanted to see a old and lonely house, 

but there was no more left of it... And it`s so sad... The history is gone...

FUGE FLISER FØR -og snart etter

FØR

I dag skal vi endelig fuge flisene på kjøkkenet. Det har vi liksom 

valgt å bruke litt tid på da...hiihhi.. Sånn er det, når man først begynner

å bruke noe som er halvferdig. Da ser man seg litt blind på det og siste

jobben blir glemt eller utsatt. Men nå er vi klare med fugen her! ;O)

Så her får dere FØR-bildet og da gjetter dere nok hva dere får om ikke

alt for lenge. Ha en fin lørdag så lenge!

HUSFRED I STETTBOLLE FRA EGERSUND

En HUSFRED er satt på kjøkkenbordet i en gammel porselensbolle på stett fra Egersund. Jeg elsker slike boller -de er så anvendelige. 

Nå skal huset ryddes og vaskes og vi er klare for helg. Ønsker dere en fin fredag. Vi knottes!
(Hihihi... så klart er det HUSFRED, ikke eføy!! Takk til alle "gartnere" ;O)

TO BLOGGERE SOM ER GLAD I MESSING

 (Bildet lånt med tillatelse fra Anna`s My lovely things-blogg.)

(Logobildet fra Aja`s Lundagård-blogg.)

Her vil jeg vise vei inn til to veldig flinke bloggere som har sansen for 

gamle og brukte ting og møbler - og ikke minst hus. Anna og Aja bruker 

messing! Og med stil - spør du undertegnede! Mange av dere har helt

sikkert vært innom bloggene deres før, men jeg ville bare gi alle dere andre

også en sjanse til å oppleve to flotte blogger med fantastisk sjarmerende bilder og innhold!

Dette er to av mine favoritter - skal jeg innrømme. -Selv om de ikke er i norsk

tradisjonell stil.. hihi... Trykk på bildene for å besøke dem.

Og det er flere som er glad i messing. Kjempe takk for mange artige kommentarer.

Ta en titt og se hva andre og jeg selv tenker om å bruke messinglysestaker HER og HER.

_______________________________________

English: Touch the photos and come in to two wonderful blogs!!

JEG PRØVER EN STUND I ALLE FALL JEG

Lysestake i messing. Hvit porselenskanne fra Figgjo. Blå Hollandsk urne. Heklet gardinkappe. Skomakerlampe. Alt kjøpt brukt. Kranser laget av krydderplante.

 Jeg skal i alle fall teste det litt ut har jeg bestemt meg for. Ha denne lysestaken fremme en stund, det kan ikke skade noen. Eneste utfall vil være at jeg bare tar den bort igjen eller at jeg rett og slett liker den bedre og bedre. Og da tipper jeg at jeg vil gå på jakt etter flere. Men jeg vil at de skal være litt rustikke. Gjernet irret. Og kanskje setter jeg dem sammen med lysestaker i andre materialer. Det er lov å prøve seg frem!

Jeg vil gjerne høre om du har og bruker messinglysestaker hjemme!
Mange har allerede sagt sin mening og det er moro å lese at mange faktisk har spart på messingen i 
esker i kjeller og på loft. En del har sprayet dem og noen har altså valgt å ha dem fremme hele tiden.
Jeg vet om to bloggere som er glad i den gamle messingen.  
De presenteres for dere litt SENERE I DAG!  ;O)

KAN VI BRUKE DET IGJEN??

Ja, man gjør jo alltid som man vil. Og noen bryr seg aldri om hva trendene sier, de bruker det de syns er fint og holder en knapp på det. Uansett. Jeg må si jeg har lagt messing på hylla de siste årene. Og da jeg flyttet inn i huset sammen med Thomas, kvittet jeg meg med mange ting - og blandt dette flere gamle messinglysestaker. Og nå lurer jeg på om jeg rett og slett angrer litt på det... Men så vet jeg også at det ikke er vanskelig å skaffe seg noen gamle lysestaker igjen. Tror at messinghyllen er nokså full i den lokale brukthandleren. Men hva tenker du da? Har du beholdt messingen? Jeg tenker mest på lysestakene i messing. De som faktisk etterhvert irrer og blir nokså slitte og sjarmerende..?!!

Har du noen i ditt hjem?

Jeg viser litt mer fra vårt hjem i morgen!

______________________________________

English: Are we "allowed" to use it again? Brass. I had put my brass candleholders away a long time ago. But now I`m thinking of using them again. Do you have brass candleholders in your home?! I will show you more of this tomorrow!

JEG HAR TO REPORTASJER UTE NÅ

 Da skal Gamle hus, hager og interiør være ute i butikkene og jeg tror at de som abonnerer

kanskje allerede har hatt bladet en stund? Det kan sikkert noen av dere bekrefte. 

Og jeg har altså fått mine første reportasjer på trykk. 

Til og med et lite bilde på forsiden. Hihi. Den ene artikkelen har gjenbruksfokus og den andre

skal være til ren og skjær inspirasjon. Og nå håper jeg så klart at den er det! Inspirerende.

Har noen av dere lest bladet denne gangen?

________________________________________

English: I have made two articles in the norwegian interior magazine GAMLE HUS, HAGER OG INTERIØR and it is out in the stores now. 
The magazine have focus on old and norwegian houses and gardens. It fits me well!! ;O)

TIPS: KUBBELYS I FROMASJ-FORM

Et lite glimt fra stuen vår i dag - en tirsdag i januar. Det er enda tid for levende lys 

og jeg har tent et stort kubbelys og plassert det oppe i en gammel fromasj-form i 

porselen. En liten kvist med lerkekongler er alltid en slager som prikken over i`en.

I bakgrunnen to store naturhyssing-ruller med en spiss saks. Slikt er greit å ha tilgjengelig
dessuten er de utrolig dekorative. Elghornet fant Thomas til meg under høstjakten. HER

Hjemmet og vi. Boken på den hvite taburetten er gammel og gir gode råd om hjemmet.
_________________________________
English: A corner from our livingroom to you on this tuesday in january.

VI SOLGTE VÅR SOFA, NÅ SITTER VI SLIK:

Sofaen vår ble solgt dagen etter at jeg la den ut her på Livs Lyst. Så fint! Jo mer vi får orden på nå, jo bedre er det. Men når sofaen røyk ut av stuen så fort, da måtte vi jo finne en annen løsning til vår nye sofa kommer. (Vi har nemlig bestilt en ny en ;O) Vi tok rett og slett en gammel tredør uten hengsler og dørklinke, satte den på fire treklosser Thomas saget til og la en sengemadrass oppå der igjen. Jeg har så pakket madrassen godt inn i det hvite quiltede teppet og litt forskjellige puter i pastellnyanser står for rygglene og kos.

Jeg må si jeg, at dette ble en veldig grei midlertidig løsning!

(*Flere møbler blir lagt inn på Livs Lyst SHOP i dag.)

______________________________________________

English: I have sold our sofa here on Livs Lyst so we had to make a temporary solution. We took an old inside door in wood and put it on four wood peaces on the floor. On the top a mattress with a quilt and pillows in similar colors.

KAN JEG FRISTE MED...

Er det noe vi jenter må unne oss i blant, så er det sjokolade (eller smågodt ;O), sant?!

Jeg har faktisk kjøpt disse snøkulene mest fordi de er så utrolig dekorative. De ser jo ut som små

snøballer! Kan nesten lage snølykt med dem. De passer inn i en vintestue. Her er det i alle fall full

vinter enda. Snøen daler stadig ned fra mørk himmel og kuldegradene holder seg. MEN; 

vi går mot varmere og lysere tider og det gir glede i en vintersjel!! Og så kan man altså 

fylle på med litt go`saker underveis.

Minde sjokolade JULEKULER. Det vil si at du får dem til halv pris nå. 

Og jeg lover at sjokoladen og marsipanen er like god!

(Lyseblå pose.)

***

Mens dere koser dere med sjokoladen kan jeg informere om at jeg legger ut flere møbler

på Livs Lyst SHOP i dag. Her er det nemlig opprydding om dagen.

________________________________

English: This lovely and delicious chocolate looks like snow balls and they are so decorative in a winter livingroom. Because it`s still winter here. The snow is falling from a dark heaven and it`s still cold outside.

HVA MED EN DOBBEL-FILLERYE?!!

 

Vi fortsetter interiørbloggingen. Det er jo i bunn og grunn dèt vi er interessert i

- å bli inspirert på interiørfronten. Det er i alle fall det jeg gjør når jeg "drar

rundt" i deres blogger. Lar meg inspirere og snapper opp noen tips her og der.

Kjempe gøy! Tusen takk for all interiør-futt og fart dere gir meg!

Så får jeg også håpe at dere kan snappe opp noen nyttige og begeistrende tips

her på Livs Lyst! I dag slår jeg et slag for de gamle filleryene igjen. Jeg er den 

glade eier av flere gamle ryer som er sydd sammen. Denne har nok vært lang en 

gang og så har det vært behov for å ha den kortere og bredere. Filleryen under

kjøkkenbordet vårt er altså sydd sammen av to halvlange deler.

Kanskje du kan gjøre slik med en av dine alt for lange filleryer?

Så får du deg et teppe som ikke så mange har ;O)

______________________________________________________

English: An old and too long rug are cliped in two pieces and then sewed together.
Bing! A brand "new" rug who fits under our table in the kitchen!