plastikk-fantastisk?

Dette kjøkkenbordet vårt - det har jeg snakket om flere ganger med dere. Jeg hadde noen planer vet dere... Noen ganger får man jo noen innfall av impulsiv kreativitet og jeg syns som regel det er deilig å følge det opp og se nye ting bli til, men denne gangen satt det litt langt inne å følge min egen idè.

Jeg ville jo sette hjul på bena og bytte bordplate. 

Dessuten ville jeg bruke det som bakebord.

Det ble noe langt enklere:

Dette har jeg hatt tidligere også, men lenge nå har jeg lett etter den rette. Jeg snakker om plastikkduk. Den rette plastikkduken. Bestemor hadde også alltid en slik duk på bordet, så jeg føler det er helt i trå med tradisjonene ;O) På den måten slipper vi å bytte bordplate. Nå ramler ikke smulene ned i skuffene lenger og om jeg har lyst å ha treplaten frem igjen er det ingen skam å snu. 

Jeg kan fortsatt ha duker på bordet. Det er litt viktig for meg. Må bare tenke litt mer hvilket mønster jeg velger. En hvit en med blonder er helt trygg og det blir riktig så koselig på den blomstrete plastikkduken.

Slik ser altså kjøkkenkroken vår ut nå i sommerskrud og bordet har igjen fått funksjon som spisebord. Det ligger ingen ryer på gulvet, sommerlig plastikkduk på bordet og ikke minst...

- en frodig og bugnende bukett med syriner fra hagen.

Jeg er jo av prinsipp ikke så glad i plastikk. Jeg velger ofte tre og metall istedet, men akkurat når det gjelder duk på kjøkkenet var dette så vanlig en gang og jeg syns det er så sjarmerende. Ja, rett ut plastikk-fantastisk!

skille mellom ute og inne

Det er deilig sommertid og dørene står på vidt gap her hele dagen. Alle ryer og tepper er tatt bort fra gulvene og det er lov å gå med sko inn. Skillene mellom ute og inne viskes stadig mer bort. 

Grøftekantene har stadig flere og flere blomster å by på og det blir av og til dannet noen buketter på veien når jeg er ute og triller Lille. Her er noen av mine yndlingsblomster: Storkenebb og hundekjeks. Jeg har sagt det før, men gode ting kan neppe gjentas for ofte. Jeg setter nemlig virkelig stor pris på en frodig og fargerik bukett villblomster. Den står ikke så lenge, men det er så såre enkelt å ta en tur ut og plukke inn mer. 

Så bringes den deilige duften av sommer inn i stuen og selv om vi prøver å tilbringe mye tid ute om dagen, er det godt å komme inn og sette seg ned i en god stol når det lir mot kveld. Jeg liker kontrastene mellom det "herskapelige" brokadestoffet i stolen og de "husmannsaktige" bolsterstripene i puten. Jeg har også sagt dette før (- men det er faktisk veldig lenge siden!!): Jeg elsker de blå gammeldagse stripene! Så om det passer eller ikke. Striper og brokade. Det må til for å gjøre rommet komplett! ;O)

hvem er din favoritt?

Strikkedesigner Lene Holme Samsøe og jeg holder i disse dager på å velge ut hvilke kofter vi skal ha med i Kofteboken. For en jobb og et luksusproblem! Når vi tror vi har funnet alle vi ønsker, dukker det opp nye. Enda finere. Enda gamlere. Fine farger. Nydelige mønstre. Flere favoritter... Det ser ut som det er et uendelig hav å ta av. I tillegg til utvalget vi tar, åpner vi også opp for at du kan tipse oss om din favoritt. Vi skal varlig ta i mot alle favoritter og til sist plukke ut noen som skal få være med i boken. Har du lyst å være med på dette? 

Koftejakten har hele tiden vært en jakt av og for folket. 

Klart vi må ha med noen av koftejegernes absolutte favoritter! (For å gjøre valgets kval komplett ;O)

Så har du eller vet du om en fin kofte du gjerne skulle hatt med i boken, så gi lyd fra deg ved å skrive en kommentar i feltet under eller send meg en mail: lifehere@hotmail.com

Noen vet navnet på koften - send det.

Noen har bilde - send det.

Noen har mønster - send det.

Det viktigste er at vi får vite hvilken som er din favoritt.

Min favoritt er Bøvertun (bildet).

Og den har jeg jammen latt henge igjen i museet på Eidsborg....

Tror jeg må få strikket meg en ny ;O)

EDIT: Joda, det heter HVILKEN er din favoritt?

Jeg har skrevet HVEM. Det sier vi her i Grenland. Så kunne jeg kanksje sagt at jeg har skrevet på dialekt denne gang?? ;O) Rett skal være rett, så hvilken er din favoritt? Dere har i alle fall forstått hvor jeg ville. Thjo-bing!

koftejakt-utstilling åpner 27. mai

Da er det et rent faktum: 

Vår Koftejakt er på museum! 

Torsdag dro jeg opp for å henge fra meg noen av koftene jeg hadde tatt med hjemmefra. Med koftene, noen store bilder og i få ord i to montere er målet å fortelle om Koftejakten til dem som enda ikke har hørt det glade koftebudskap ;O) Formålet denne gang er altså ikke å vise så mange kofter som mulig, men å formidle hvor folk kan finne tusenvis av gamle kofteoppskrifter. Nemlig ved å følge den store Koftejakten her på Livs Lyst og ikke minst ved å lete i arkivene på Koftegruppa på facebook.

Vi ble enige om at det ble riktig så fint vi!

Kanskje du også vil ta en tur?!!

Jeg må i alle fall opp igjen litt senere i sommer å se utstillingen helt ferdig. 

Det er nemlig de ansatte der oppe som gjør sluttfasen.

Gleder meg til å se!

Koftejakt-utstillingen åpner tirsdag 27. mai 

og vil stå til godt over sommeren. 

Du finner utstillingen på Eidsborg museum 

/ Vest-Telemark. 

Koftejakten representerer nåtiden i utstillingen "ull gjennom tidene".

Her holder jeg på med litt dokumentasjon. Koftejakten har fått oppmerksomhet både i aviser, radio og tv den siste tiden og nå skrives det hele altså inn i historiebøkene. På museum. Veldig moro syns jeg!

***

Og når vi snakker om sola: På veien opp til Eidsborg ringte NRK P1 Telemarksendinga og det ble direkte radiointervju rett fra koftehaugen på museet. Innslaget kan du høre HER. 

Pst! En liten rettelse: "Vi kjenner deg fra boken Livs Lyst..." Det skal så klart være bloggen Livs Lyst ;O)

inn i historien

I morgen blir Koftejakten skrevet inn i historien! 

Ikke fordi den på noen måte er over. Nei, jeg tror vi bare såvidt har begynt. Men kanskje sørger vi for et enda større grunnlag for at ettertiden skal huske dette, nå når vår Koftejakt skal på museum! 

Jeg har fått mange henvendelser i forbindelse med Koftejakten og den voksende interessen for kofter i vårt ganske utstrakte land. Jeg jobber med å svare på disse henvendelsene og jeg håper å få anledning til å gjennomføre flere av tingene. Men denne idèen har jeg altså takket ja til.

Fremover vil Koftejakten vår nemlig være presentert i to montere i utstillingen her inne i dette nye flotte bygget på Eidsborg museum. Moro!

På samme område ligger en av Norges flotte stavkirker, så Koftejakten er i godt selskap.

Lyst å besøke museet?

Du finner mer informasjon HER.

Så i morgen setter jeg meg i bilen og kjører oppover i fine fine Vest-Telemark og tipper at jeg dokumenterer litt som kan deles med dere litt senere.

discovery

Epletrærne står i full blomst i hagene om dagen. Det er jo så utrolig vakkert og det er til å undres over at gamle grener som dette stadig skyter friske skudd. Vi har desverre ikke et gammelt epletre å skilte med hverken her nede i byen eller på gården. Så hvor har jeg vært nå da?

Jeg måtte over til naboen en tur. Og med tillatelse pluss etter en koselig prat fikk jeg ta bilder av det skjønne treet med huset vårt i bakgrunn. Tenkte at det måtte bli et stemningsfullt bilde. Selv om vårt solide hjem sårt ønsker seg et strøk maling. Det skal det også få - når tiden er inne...

Men la oss prate om hyggeligere ting! Huset vårt hadde nemlig kledd et slikt tre og i de riktig gode gamle dager var det flere slike på tomten vår også. Hvitt og sart rosa. Disse blomstene hører helt klart hjemme i en romantisk gammel hage. Så derfor har vi gjort noe med det.

Bak stakitten i rosehagen står det nå en tynn liten stamme. Et epletre er igjen satt i jorda her ved huset vårt og kanskje om ikke alt for mange somre kan vi plukke inn deilige røde discovery-epler. 

Vi har stor glede av det vesle treet allerede. Det har like fine blomster som naboens. Bare litt færre i tallet. Men mer skal det jo bli. Med årene. Nå har vi mye godt i vente og jeg tror det kommer til å blir kjempe fint med et krokete epletre her foran huset. 

Så har jeg hørt: Binder du ned grenene bærer treet mer frukt. Hvorfor? Treet tror det bærer masse frukt på grunn av tyngden det føler og dermed setter det i gang (eller opprettholder det) produksjonen.

Og/eller: Man henger lodd på grenene for at trekronen skal få mest mulig lys. Da blir det mer frukt.

Og/eller: Dersom du henger lodd på, eller binder ned grenene så får du åpnet opp trekronen, og det blir enklere å nå tak i eplene, og ikke minst enklere å beskjære / klippe av årsskuddene (de rette pinnene som peker rett opp på ca. 40-50 cm).

ferdigbrettet klestørk

Sist vi var på gården stod hvitveisen åpen og lys i lia under de glødende bjørkene. Mellom to av dem har det en god stund nå hengt en klessnor. I ordets rette forstand i grunn. En enkel snor til å henge klestørken på. Bundet mellom to bjørker altså.

Vi har ikke akkurat vaskemaskin på gården enda, men det hender vi har behov for å henge opp litt på en snor der oppe likevel. Dette henges så klart opp med treklyper. Jeg er stor fan av dem. De blir jo bare finere og finere jo mer værbitte og brukt de blir. 

Denne gangen var det ikke en reell klestørk skal jeg innrømme. Det var Thomas som gjorde meg oppmerksom på det: "De kommer jo til å se at kjøkkenhåndklærne er ferdigbrettet". Haha. Javisst var de det. Jeg tok dem fra skapet og hang dem opp. Jeg kunne jo ikke ta bilde av en tom klessnor! Formålet var jo å få frem hvitveislia. Så ble dette altså en illustrasjon på hvor vakker en klesvask på en simpel snor ute i vakker natur kan være. Dette er stemning. Brettekanter eller ikke! :O)

små skilt

Nevnte såvidt i et annet innlegg her om dagen at jeg hadde laget noen små skilt. Jeg har egentlig brukt slike i flere sammenhenger. For eksempel i selskaper der det både er hyggelig å fortelle gjestene hvem som har baket de forskjellige kakene og ikke minst hva slags kake det er. 

Skiltene er enkelt satt sammen av et grillspyd og en dobbel pappskive som er limt sammen og skrevet på. Den spisse enden av grillspydet stikkes enkelt ned i for eksempel kaken.

I denne anledningen skulle vi servere spekemat og det var moro å fortelle hvor de hjemmelagde tingene var fra. En liten hyllest til dem som hadde bidratt ble det jo også.

Jeg føler ikke jeg kommer med det store revolusjonerende tipset her. Det er jo så utrolig enkelt å lage disse. Men er det ikke nettopp i de enkle hverdagsting man finner glede? 

*Se flere gjør-det-selv-tips?

Trykk LIV LAGA og de forskjellige kategoriene i menylinjen øverst.

lag dine egne utemøbler

Vi trengte sittebenker til vår utevielse da vi giftet oss. Vi trengte et langbord på tunet oppe på gården. Vi skulle ha selskap og trengte et bord til. Da bar det frem med planker og spiker. Vi har altså laget våre egne utemøbler. Det er vel strengt tatt Thomas-min mann som har laget dem. Jeg har mer tegnet og forklart hva jeg ønsket og tatt malekosten frem når det har vært aktuelt. Disse møblene har av og til dukket opp på bilder her på Livs Lyst og i den forbindelse har jeg fått mange spørsmål om vi har "oppskrift" på dem. 

Det er ganske artig dette. Noe blir det så stort trykk på her på bloggen. Som for eksempel tørkestativet vi lagde den gangen. For ikke snakke om Koftejakten ;O) Og nå disse møblene. De er veldig enkle og røffe, men super-praktiske om jeg selv må si det.

Nå kommer jeg til poenget:

For jo da, det finnes en "oppskrift" på hvordan man kan lage disse eller lignende utemøbler. Vi har nemlig laget en reportasje om det. Og den kommer i neste utgave av Lev Landlig. Bladet er i salg fra 26. mai 2014.

nettartikkel

foto av fotograf Tore Øyvind Moen for Varden

HER kan du lese hele nettartikkelen om Koftejakten som Varden skrev da de besøkte meg nå i mai.

treplater - in use

Jo, dere skjønner. Disse treplatene...

Selv om igrunn ingenting er ferdig oppe på gården vår, inviterte vi like vel noen venner av oss på besøk nå i våres. Vi var superheldig med været og det var helt tipp-topp for vi har ikke så mange steder  å søke ly under tak enda. 

Siden vinden kan ruske godt i bakkene her oppe, måtte vi ha noe stødig til hver kuvert. Det var da vi fant ut at det kunne være koselig med hver sin treplate. Så på grove bord dekket jeg enkelt på med en nystrøket (! jeg holder på enda ;O) linduk, treplater til hver gjest, lys i glass og for å få litt farge laget jeg rett og slett lengder med furukvister og kongler. Nesten litt julete kanskje, men i vårsolen gikk det an!

Vi kuttet ikke opp hele treet, så de store kubbene som ble igjen ble sitteplasser rundt "leirbålet". Hver kubbe fik hvert sitt skinn og den store hoggestabben ble avlastningsbord. Man må tage det man haver og gjøre det beste ut av det her i disse uferdige omgivelser.

Så var det hovedhensikt nummer to med treplatene. Nyskjært i passe tykkelse og børstet rene brukte vi de til mat og pålegg.

Det var spekemat som stod på menyen denne dagen og jeg syns det passet riktig så godt å servere det hele på treverk! Passe størrelse var det på platene også. Akkurat plass til ei spekepølse. Flaggene som ga tydelige henvisninger til hva gjestene førte i seg, kan jeg ta en annen gang. (Jeg har nok bilder til et innlegg ;O)

Til spekematen hadde jeg laget flatbrød og vi serverte nydelige hjemmebakte brød som en av gjestene kom med.  Så sørget skjønne barnehender for å få friske blomster i vann. 

Så der fikk dere vite hva et nokså kjedelig tre kan brukes til!

treplater

At jeg liker naturmaterialer finnes det vel ingen tvil om. Ikke om du støtt og stadig er innom her på Livs Lyst i alle fall. Og særlig når vi da er på gården. Der er disse materialene tett ved og dermed veldig tilgjengelige. At Norge gror ned har vi hørt om. Det er mange av de gamle beiteområdene som er grodd fullstendig til på gården vår også. Etterhvert bør løvtrærne hogges ned, men vi har en del å fikse før vi kommer så langt... Men et tre falt til jorden nå i våres. Av en helt spesiell hensikt.

Jeg ville så gjerne ha en god del treplater. Det ble en god bunke ut av treet vi skjærte ned og flere kunne det blitt, men det var jo begrenset hvor mange slike plater man skal ha. 

Hva jeg skulle med dem?

Jeg tenkte å lage et innlegg om det. Ikke dette, men et til. Det er mye moro man kan ha med slike treplater. Dere kunne sikkert kommet på mange idèer som ikke jeg kan. Hva med å lage kjempe store medaljer som premier om barnet ditt har bursdag? Dere vet slike vi fikk om vi var med på et skirenn eller noe da vi var små. Ja, trebrikkene var jo da så klart mye mindre. Men hadde jo vært moro å fått en slik hengende rundt halsen??

Jeg har hverken vært på skirenn eller laget medaljer kan jeg forsikre. Jeg skal smelle inn et innlegg til jeg, så får dere se hva vi brukte disse til!

plommekvist

Skynd deg å plukke inn de siste kvistene i blomstring! 

Jeg tok med meg noen små kvister fra plommetreet vårt her hjemme opp til gården. De ble til glede på frokostbrettet ute i solskinnet. Gamle krokete kvister. Så skjønne og vakre, men de står så kort... Så det er viktig å nyte disse små øyeblikkene de forskjellige sesongene har å by på. Så er det jo fint å ta et bilde. Da kan man glede seg i alle fall over synet av dette langt inn i vintermånedene.

Ønsker dere alle en fin vårdag!

hovedoppslag

Så slår Koftejakten like godt til med å bli forside og hovedoppslag i dagens Varden (Telemarksavis.) Tenk at KOFTER skulle bli så gøy!

Inni avisa har de spredd koftebudskapet over to sider og jeg befinner meg bokstavelig talt i midten kan du si. Hehe. Koftene jeg glad viser frem her er til venstre en Seljordkufte. Oppskrift finner du HER. Og til høyre en Bøvertun. Oppskrift HER.

forside

Det ble forresten forside fra Hidlesundet også. 

Foto: Liv Sandvik Jakobsen 

sjønært og romantisk

I den seneste utgaven av Lev Landlig (i salg nå) har jeg med en reportasje fra vakre, vakre Hidlesundet. I fjor sommer kom vi med båt over til denne øya og hadde to nydelige forsommerdager der. Plassen er en drøm og jeg er ganske så trygg på at du vil finne inspirasjon her. Noen stikkord: Herlig tun, sjønært, sauer og kulturlandskap, romantisk og landlig interiør, frodig hage og ikke minst hyggelige mennesker!

Edit: Fruen på tunet har forresten blogg!

HER

nrk artikkel og radioinnslaget

Dette bildet er hentet fra NRK sine nettsider. Der forteller de om Koftejakten vår. 

For å lese hele artikkelen trykk HER.

***

5. mai var jeg i studio og pratet om jakten. 

Har du lyst å høre høre hele radioinnslaget trykker du HER.

(For å få med intro. trykk deg litt tilbake.)

hektisk kontordag

Her sitter jeg i dag. På "kontoret" mitt. Og det er bare å holde avtaleboken åpen. Vi har drevet Koftejakten litt over et år nå og interessen for gamle kofter, mønstre og oppskrifter har bare økt. Og nå etter Norge Rundt innslaget har det fått en liten topp. Over 2000 nye medlemmer bare på noen få dager på Koftegruppa, i dag skal jeg intervjues på radio igjen og i morgen kommer nok en gang en avis hit for å høre hva vi egentlig driver med. 

Og så er det å følge opp alle forespørsler som har kommet i forkant også. Det er ikke rent få og jeg jobber hektisk med å håndtere det. Alt kan jeg desverre ikke bli med på, noe vil jeg prøve å få til og noe er allerede avtalt. Jeg skal så klart fortelle dere når tiden er inne!

Jeg skrev "Den store Koftejakten" den gangen, men jeg hadde ikke trodd den skulle bli så stor. Moro!

Til informasjon: 

Koftegruppa - en facebookgruppe der vi deler oppskrifter og kofteinspirasjon.

Dagens intervju - blir å høre på Nrk 1 Telemarksendingen mellom 1500-1600 i dag 5. mai.

I morgen kommer Varden (Telemarksavis). Legger ut link og mer om det når det trykkes.

veier opp for andre sanitære bekvemligheter

Et av skiltene vi lagde for en stund siden fikk henge igjen på gården. Det som viser vei til utedoen i låven. 

Skiltet er laget av gamle materialer som har ligget ute. De er grå ... og fine. Og nå finner gjestene som kommer til gards for første gang veien selv.

Inne på låven laget jeg i sommer en veldig enkel og røff hylle. Jeg trengte noe til vaskefat og andre nødvendigheter. Og på denne hyllen må jeg liksom ha det litt koselig. Selv når vi bare er oss her oppe. Her tennes det duftlys i lykten og i kannen finner man nytt vann. Det henger også alltid et håndkle her. Gjerne et av de jeg strikker selv. (Tila-håndklær.)

Akkurat denne gangen hadde jeg også kjøpt inn en deilig duftende lavendel. Jeg bruker som regel å finne noe ute i naturen som jeg pynter opp med her, men nå gikk jeg altså til det skritt å gjøre et lite innkjøp. 

Litt natur måtte jeg også ha med. Klarer meg liksom ikke helt uten. Et ekte fuglerede (!), noen steiner og litt mose fikk også plass i kurven. Og et lite flagg. (Dere visste kanskje ikke at jeg var en stor poet?) ;O)

Og til slutt det beste av alt. Deilig deilig duftende såpe. Ja, man må unne seg litt luksus i slike omgivelser. Vi snakker jo utedo her. Dessuten er alt annet så grovt og røft, så den fine flasken og ikke minst den gode såpen veier opp for andre sanitære bekvemligheter.