perlestrikkvest

Det er så gøy å strikke små klær. Det går fort og det er enkelt å improvisere. (Det går fort å rekke opp om det ikke fungerer...) Denne blå perlestrikkvesten var et slikt prosjekt. Improvisasjon. Kjøpte garn jeg likte, tittet litt på noen oppskrifter før jeg gikk i gang og la opp antall masker som jeg tenkte kunne passe til Lille. Det ble en koselig vest som passer den lille klumpen vår både nå og fremover. Det er god elastisitet i et hjemmestrikket plagg!

Bæ-bæ-lille-lam-knapper i tre fant jeg i en garnbutikk og jeg syns de ble søte på vesten.

Det leie med min improviasjon-strikking er jo at jeg som regel glemmer å skrive opp hvor mange masker jeg legger opp og hvor mye jeg feller inn osv... Det kunne jo være kjekt å ha til en annen gang. For vesten ble fin den og jeg skulle gjerne strikket flere slike. Jaja, det blir vel å improvisere neste gang også da...

(*perlestrikk = en rett og en vrang)

hjemmesydd bukse

Endelig fikk jeg satt meg ned med symaskinen igjen. Det var lenge siden siste og oppgaven hadde jeg klart for meg: å sy en liten bukse til Lille. Jeg er ikke spesielt god til å sy, men jeg syns det er moro. Når jeg først får satt meg ned. Og man trenger jo ikke å sy så kompliserte ting, trenger man vel?

Jeg hadde ikke buksestrikk en gang. For jeg begynte så klart å sy en kveld alle butikker var stengt. Når jeg kommer på det, må jeg gjøre det med det samme. Stoff hadde jeg heldigvis liggende. Og når man lar impulsiviteten styre en del av livet sitt, må man ty til alternative metoder. Jeg leste en gang at det er ved behov man blir kreativ. Og det er nok mye sant i det. Ikke at det var så revolusjonerende å sy i et band i stedet for strikk, men søtt ble det i alle fall!

Og Lille han hadde sovnet og jeg kjente stor lyst til å vekke han for å prøve den lille buksen på. Voksen som jeg er, klarte jeg å styre meg til morgenen etter. Hihi. Med knesokker til, en arvet strikkejakke og den vesle kragen jeg fortalte om her om dagen, ble han riktig så gammeldags og fin. Akkurat som jeg liker det som best. Jeg har planer om å sy mer. For så lenge Lille ikke har noen meninger om klær og stil, blir det jeg og nostalgien som bestemmer ;O)

kragetrøye

Da vi skulle få baby gledet jeg meg så til å bruke disse gamle kragetrøyene. De er så skjønne syns jeg. Babyen blir liksom skikkelig baby med de på seg. Jeg hadde samlet en hel liten bunke med dem. Noen fra da jeg har var liten til og med. 

De gamle skoene plukket jeg også frem. Ikke nødvendigvis for at han skal ha de på seg. Han må få sine egne når han er klar til å gå, men jeg syns de er så skjønne og måtte i alle fall prøve bittelitt...

Men tilbake til kragetrøyene. Det ble en kortvarig glede altså. Når man er vant til bodyer som sitter godt hoppet og danset disse gamle og skjønne trøyene på den lille kroppen. De satt som de skulle ca... veldig kort... Så har jeg bare gått og syns det var så dumt at jeg ikke likte å bruke dem. Helt til i dag! 

Siden jeg likevel ikke bruker dem, ofret jeg en av trøyene og klipte like godt hele kragen av. Så var det bare å knyte den forsiktig på og vips har han en kragetrøye akkurat som jeg ønsket meg. Og så kjekt da. Nå kan han ha den på alle hvite bodyer han har! Dessuten er den superskjønn utenpå en strikket jakke også. Jeg skal prøve ut flere muligheter. Dette var gøy!

Så i dag har Lille på seg denne utrolig skjønne brillebuksen han har fått av Line fra Eldhuset. Hun syr så mye fint og jeg er så glad i denne buksen. Han ser ut som en riktig så gammeldags baby lille goingen vår. Og det syns jeg er så herlig. Hihi.

*Se flere bilder av klær og ting til baby? Trykk LIVS TEGN og BABY oppe i menylinjen. 

barneklær med gammelt snitt

Når det kommer til barneklær står det gammeldagse snittet høyt i kurs her i gården altså. Da jeg var yngre forestilte jeg meg mine barn med "Emil-klær" og "barna-i-Bakkebygrenda-kjoler". Når Lille dukket opp har jeg derfor vært på utkikk etter nettopp slike klær. Jeg har liggende flere "Emil-skjorter" som enda er for store og jeg gleder meg til å kle den lille kroppen med dette sjarmerende tøyet. Derfor har det også vært så moro å strikke. Det hjemmestrikkede er så godt og elastisk og barnet kan bruke det lenge. Det er jo en fordel når man nesten kan se dem vokse! Mamma sydde i sin tid klær til oss søsknene, men det er kanskje ikke så vanlig lenger? Klær har jo blitt så billig og det går jo mye raskere med en tur til byen. Jeg er desverre ikke så god til å sy. I alle fall ikke mer "avanserte ting" som disse skjønne klærne vi har vært så heldig å få. Den skjønne trøya og brillebuksa er så søte at man nesten får hull i tennene. Slike bukser er superskjønne med en liten strømpebukse under og til sommeren kan kanskje de lubne små beina få stikke ut i friluft. Det er min gode venn Line med bloggen Eldhuset som syr nettopp slike skjønne klær. Bare ta en titt HER på hva hun også har laget. Har du sett noe så skjønt? Jeg intet mindre enn digger det. Barneklær i fine stoffer sydd i gammelt snitt. Og så hjemmelaget da gitt.... mmmm.... !

plagg med nostalgisk bakgrunn

Da har jeg hatt et lite strikkeprosjekt på gang igjen. Det er jo så moro å strikke til små babyer. Et lite skjerf for eksempel er unnagjort på et par kveldsbeiter. Da jeg var liten hadde jeg et slikt skjerf i rosa. Jeg beholdt det til dokkene mine, så jeg husker det godt. Og nå fikk jeg så lyst å strikke et lignende til Lille. Jeg hadde ikke oppskrift, så jeg har rett og slett strikket etter et annet skjerf. Det var ikke vanskelig i det hele tatt. Bare gøy. Faktisk så gøy at jeg strikket og strikket og skjerfet ble alt for langt. Det er jo grenser for hvor tykke halser kan bli. Så jeg måtte rekke opp for å få det til å passe. Hehe.

Det lille lyse skjerfet er så fint å bruke nå fremover. Godt å holde den kjølige vårbrisen utenfor rekkevidde. Og så passer det så godt til resten av klærne til Lille. Han har mye lyse farger. "Låsen" på skjerfet er så genial. Veldig enkel, men også veldig skjønt syns jeg. Nok et plagg med litt nostalgisk bakgrunn altså. Jeg er visst tilhenger av det... :O)

stripet og hjemmestrikket

Må vise dere et lite prosjekt jeg har hatt på gang her. Det er jo så moro å strikke små plagg. Det går fort og de blir så skjønne syns jeg. Den stripete jakken har jeg akkurat festet tråder på. Den er foreløpig litt stor, men kan snart brukes kjenner jeg den lille voksende krabaten rett! 

Jeg har fulgt en oppskrift, men klarer liksom aldri å gjennomføre den helt og fullstendig. Så jakken til Lille ble stripet i bunn og bærestykket ble ensfarget. Ikke fordi jeg nødvendigvis skulle være så "himla kreativ", men heller - skal jeg innrømme - at jeg glemte å bytte til hvitt når jeg tok inn armene til raglandfellingen... På det punktet ble jeg nemlig så ivrig. Nå er jeg veldig fornøyd med det. Jakken ble søt den med treknapper på.

Til jakken ser jeg for meg å bruke ensfargede bukser. Som for eksempel den kremfargede i flanell på bildet øverst. Sko har Lille også til! Brune og tovede. Med blonder på. De blondene var jeg helt blind for da jeg kjøpte disse. Men det gjør ingenting heller. En guttebaby kan godt ha litt blonder her og der. Det er bare skjønt!

*Se mer av hva slags klær jeg gjerne kler vår baby i? Trykk LIVS TEGN og BABY oppe i menylinjen.

babyklær på pinne

Det er jo nesten som kjærlighet på pinne disse barneklærne. Kjenner jeg nesten blir lita jente som leker med dokker igjen når jeg vasker og bretter de herlige stoffene som er formsydd til skjønne små babyer. Dresser, bukser, gensere og ikke minst de strikkede plaggene til Lille henger på rekke og rad. I haugetall. Vi har jo fått så mye fint og så må jeg innrømme at jeg fort kan få litt dilla. Må allerede nå prøve å begrense meg. Og så rekker jeg nesten ikke vaske tingene før han har vokst ut av dem... På den måten er det litt vanskelig å få oversikt over hva vi egentlig har. En del av klærne hans ligger plassert i skuffer, men det er så mye enklere å få oversikt over dem når de henger oppe på denne måten. Jeg ser mye raskere hva som kan kombineres og det er jo halve moroa. At det matcher. Så lenge jeg får bestemme morer jeg meg altså med å finne skjønne kombinasjoner i duse og matchende farger og mønstre. Dessuten henger klærne lett tilgjengelig når en liten kropp skal kles. Veldig praktisk med andre ord. Disse babyklærne på pinne!

bytte knapper

Det er ikke så mye som skal til .

For det første er jeg utrolig glad i strikkeplagg til babyen vår og siden han er et vinterbarn, passer jo det perfekt. For hva er vel mer behagelig og varmere å ha på seg enn ull? Jeg liker spesielt fargetonene på bildet. Sammmen med blått, grått og mørkere brunt. Det er stort sett disse fargene jeg kler han med. 

(Dere har jo sett noen av kles-kombinasjonene tidligere. Ligger under LIVS TEGN og BABY oppe i menylinjen.)

Når jeg nå av og til dropper innom en bruktbutikk, er det langt mer spennende å rote litt i tekstilavdelingen enn tidligere. Det hender nemlig at det dukker opp uimotståelige barneklær. På Fretex fant jeg blant annet denne skjønne og hjemmestrikkede genseren. Akkurat en modell som jeg hadde tenkt å strikke til han selv. Da sparte jeg meg den jobben. Alt jeg trengte å gjøre var å bytte noen knapper. Syns de hvite som allerede hang på var for jentete. Det er jo så mange fine knapper å få. Jeg kjøpte noen i "tre-imitasjon" denne gangen. 

Etter knappe-revolusjonen har vi brukt genseren mye. Den er så skjønn og passer perfekt til de andre klærne til Lille. I dette tilfellet en Lille Lam lue, en deilig bukse i økologisk bomull (fra byEldhuset) og hjemmestrikkede skjønne sokker fra en hyggelig Livs Lyst-leser!

hjemmestrikkede knebukser

I helga ble jeg ferdig med et lite strikkeprosjekt. Så gøy å strikke til små karer. Det går jo så fort! Til jul fikk jeg en veldig inspirerende strikkebok og i den fant jeg mange herlige gammeldagse oppskrifter. Blant annet ble jeg totalt fasinert av knebuksene! Jeg har sett at i butikkene er klesutvalget til jenter så mye mer skjønt. Nydelige kjoler, skjørt, bukser... Det er mer å velge i. Til gutter er det mye fint, men det er mer klær med "merker og tall" enn det er nostalgi. Og det er jo det siste jeg liker å kle min baby med. Klær med sterk inspirasjon fra "the old days" og det må være skikkelig baby. Jeg vil ikke at han skal se uten som en "liten mann". Hihi. Han er jo en baby. Kanskje jeg må begynne å strikke sparkebukser også? Det er jammen ikke mange jeg har fått tak i. Men tilbake til knebuksen. Jeg strikket den romslig slik at den kan bli brukt til ullunderbukse senere. Nå er den veldig stor og god på den lille kroppen og den er veldig fin med en gammel jakke i melkehvitt til. Og med strømpebukser med flettemønster da. Det er veldig skjønt når de små bena som ikke klarer å ligge stille stikker ut av den runde og gode buksen. Dette var moro. Jeg må helt klart strikke flere knebukser! 

strikkeplagg til store og strikkeplagg til Lille

Det er ikke bare vi voksne som er fine i kofter og strikkeplagg. Det er desto gøyere å kle en liten baby i noe hjemmestrikket syns jeg. Jeg har samlet en hel liten ladnig med skjønne små babyklær og viser dere et lite utvalg her nå. Kjenner nesten at "skjønne-strikkeplagg-til-baby"-hjertet mitt dunker litt. Skulle gjerne samlet myyye mer. De er jo vakre bare å se på, men man må jo rekke å bruke dem også.

Vi har vært heldig å arve en del til Lille. Blant annet denne jakken fra 80-tallet. Brukt av selveste Thomas (barnets far ;O) i sin tid. Det er moro å få grave i esker som har stått innerst på loftet. Der har det dukket opp flere skatter. Kjempe moro! Til den hvite jakken syns jeg det er nydelig med kremfargede detaljer. Her en skjønn gammel lue (arvet) til, nystrikkede votter (gave) og hvite tøffelsko (arvede).

Den fiiiine strikkede jakken i kremfarge og med glidelås og hette fant jeg av alle ting i en bruktbutikk! Den er foreløpig litt stor, men jeg gleder meg til den passer. Den har så fine detaljer. De fleste strikkede plaggene går i denne lyse fargeskalaen. Og så bruker jeg mye bruntoner til.

Det gamle, som denne arvede blå jakken, er fint å kombinere med nye detaljer.

Og så klart har Lille Telemarks-utstyret i orden! En helt egen Telemarkskofte i hvitt og grått med tinnknapper har han fått i gave. Det er stas!

Når Lille blir litt større henger disse to strikkeplaggene og venter på han. Deilig hvit jakke med fint strikket mønster og tøff grå vrangstrikket genser. Gleeeer meg til å bruke begge som er nystrikkede gaver.

fortsatt meg selv

Jeg var spendt før Lille kom hvordan det ville være å bli mor. Ville jeg miste interessen for alt jeg har brukt så mye tid på tidligere? Ville interiør og pynt bli overflødig? Ville landlivet måtte leve sitt eget liv nå som jeg hadde andre ting å gjøre her i byen? Og ikke minst: ville jeg ha lyst og overskudd til Livs Lyst?

"Du er fortsatt deg selv etter en fødsel" sa en person til meg og det skulle vise seg å være sanne ord i mitt tilfelle. Etter bare noen uker begynte det å klø litt i "taste-fingrene". Kanskje jeg kunne få til et lite innlegg på Livs Lyst?? En liten avspredelse. En måte å lufte hodet sitt litt på. Som dere faste lesere vet, hindret jeg meg ikke selv i å gjøre nettopp det og det har vært veldig koselig å ha knottet litt med dere i denne tiden. Jeg har hverken mistet meg selv eller min interesse, saken er bare det at nå er det noe som er så mye viktigere i mitt liv, så alt tar bare så mye lenger tid. Det er en annen liten "knott" som hele tiden får førsteprioritet. Fordi han trenger det og fordi hele mitt hjerte ønsker det. Så gjør jeg heller "mine" ting som å støvsuge og pynte til jul når Lille sover eller ligger å koser seg i vogga med barnesanger strømmende ut av høytalerne. Da får jeg i alle fall gjort litt mellom hver gang jeg går bort til vogga for å putte i smokken, trøste litt eller bare beundre det skjønne lille mennesket. Ja, jeg får gjort litt av "mine ting" og jeg får nok bedre trening på å få til mer etterhvert. Dessuten har det vært et hyggelig gjensyn med barnesangene jeg en gang hørte på. Plutselig har de blitt viktige igjen også. Men dere ser jeg har fått hengt opp stjernene i vinduene? Ikke værst bare det. Hihi. Det har blitt en ny verden, men det er godt å kjenne at jeg fortsatt er meg...!

babysokker i gaver

Det er vel ingen tvil om at disse bloggene endrer seg i takt med livene våre. Livs Lyst startet som en hobby- og interiørblogg med bilder fra leiligheten jeg bodde. Lite ante jeg da om både mitt møte med Thomas, bryllup, kjøp av gård, Koftejakt, jobb som frilans journalist og at jeg en dag skulle vise dere strikkede babysokker... Med vår egen lille baby som modell!

Nei, ingen tvil om at livet er i endring og med det følger fokuset vårt. Men jeg skal med det samme forsikre at Livs Lyst skal få beholde sin profil og sitt fokus fremover, men kanskje med innlegg i blant med litt mer hverdagsfokus? Slik som dette innlegget. Håper dere også syns det er koselig.

Vi har nemlig fått så skjønne babysokker i gaver! Jeg må bare vise dere. I disse tider er det jo så fokus på strikking og hva er skjønnere enn småstrikk? De blå med snor har en helt nydelig farge. Passer perfekt til lyse, grå og brune toner. Akkurat hva jeg liker å kle Lille i. Disse fulgte med ei venninne da hun kom på besøk bare noen dager før Lille kom. Og de hvite sokkene med strikket blondekant er så yndige og skjønne på de små tottelottene. De er strikket etter en gammel oppskrift og kom i en overraskelsespakke i posten fra en Livs Lyst-leser! Tenk det. Så utrolig koselig!

Dette er skikkelige koselige gaver å få! Hjemmestrikket, tradisjonelt og holdbart.

Så en stor takk sendes til Kviteseid og Stavanger direkte herfra i dag ;O)

***

Pst! Det er flere som har ytret ønske om å se Lille her på bloggen. Det er kjempe koselig at dere har lyst, men foreløpig trykker vi han litt ekstra til hjertene våre... Vi er jo så stolte og syns at det perfekte lille mennesket må være noe av det skjønneste vi har sett, men så er dette internett... Vi må i alle fall tenke oss litt ekstra godt om <3>

ull-ugle

Det er ubeskrivelig godt og veldig rart at det nå ligger en liten baby i denne vogga. Vogga som har stått klar en stund her i stuen beveger faktisk på seg og av og til kommer det små knyst herfra. Små knyst som får et mammahjerte til å smelte og løpe bort for å se om lille har det bra. 

Jeg tøyset jo med litt tidligere her at vi ønsket oss bare treleker og myke leker i lyse farger. Ingen tvil om at det er utopi og vi må nok regne med både sprakende farger og høye lyder etterhvert. Men enn så lenge nyter jeg de koselige lekene vi har fått. For tydelig vet i alle fall venner og familie hva jeg syns er fint da. Hehe. Denne skjønne ugla med de herlige skjeve perlebeina for eksempel. Den henger på vogga og våker over lille. Ull-ugla er ikke akkurat egnet bite-leke, men den er helt klart veldig sjarmerende på voggekanten her til lille blir litt mer interessert i tingene rundt seg.

Ikke noe julepynt og adventsstemning fra meg akkurat i dag, men jeg er i gang her i heimen altså. Ting tar bare litt lenger tid om dagen. Men på instagram prøver jeg hver dag å legge ut juletips i form av et bilde med julepynt. Kanskje du vil ta deg en tur inn dit å sjekke litt også?

***

Dessuten strømmer det fortsatt på med kofter og oppskrifter. Skal si det igjen at det finnes mye å ta av der ute. Vi fortsetter jakten om enn litt i slow motion akkurat nå og jeg vil svare på mailer jeg har fått så fort jeg har anledning. Tusen takk til alle som bidrar!

I´m back

Hei, kjære alle sammen!

Her kommer en litt trøtt blogger ut av ammetåken for å si at det klør litt i fingrene. Blogg-fingrene - nemlig. Hehe. Jeg tror jeg så smått må legge ut litt bilder og knotte litt med dere igjen. Når Lille sover. Når vi ikke ammer. Eller kooooser. Tusen takk for alle fantastike lykkeønskninger her på Livs Lyst forresten! Og på facebook og instagram. Det varmer godt og jeg prøver alt jeg kan å følge rådet utrolig mange av dere gir: Å holde fast i denne nydelige baby-tiden. Den går så alt for fort... Så vi koser og koser og kan ikke se oss mette på det lille skjønne mennesket. 

Men nå er jeg altså klar for å stikke innom her på Livs Lyst litt også. I morgen er det jo desember og jeg vil jo gjerne være med på moroa i adventstiden sammen med dere og dessuten har jeg lovet dere en utlodning. I starten av neste uke dukker den opp, så følg med, følg med!

Hehe - legger du merke til detaljene på bordet? En smokk (og mobilen) har sneket seg med på bildet. Tiden for å ikke ha alt under konrtroll har ankommet Livs Lyst hjemmet... Koselig og da! ;O)

babyen har kommet!

Eplesyltetøy ja... Den overskriften har stått her på Livs Lyst noen dager nå. Det er ikke akkurat det helga har dreiet seg om for oss. For de som har fulgt Livs Lyst en stund vet at det har vært en liten baby på gang. På lørdag kom det en liten skjønning! Vakrere enn noe annet vi har sett i våre liv tidligere. Det er en nydelig og overveldende opplevelse og alt jeg vil er å gi han all min oppmerksomhet. Det vil derfor bli litt stille på Livs Lyst i noen dager fremover. Men jeg har lagt en plan! ;O) Om ikke alt for lenge vil det bli en liten konkurranse her på bloggen. Eller, mer en utlodning. Så følg med likevel!

Tusen takk til dere som allerede har oppdaget at lille har kommet og har sendt mailer og gratulasjoner. Jeg får ta tak i takknemligheten over dette litt senere og vil svare på alle. Utrolig koselig at dere gleder dere med oss! Enn så lenge: tusen takk!!

LEKER I TRE

Nå har vi jammen gått til anskaffelse av vår aller første lekebil. Mer eller mindre tilfeldig da vi kom over denne fristelsen på Dyrsku`n i nå høst. Så med en gang for meg et lite barn med koselige nostalgiske klær dra denne etter seg i en snor på en gresskledd bakke. Og så måtte jeg le; kanskje blir ikke verden akkurat sånn? Kanskje blir det ikke interessant med lekebil i det hele tatt? Men det er fint det og, vi kan beholde bilen vi. Den er jo superskjønn! Til og med midt i stuen ;O)

Jeg må jo innrømme at jeg med skrekkblandet fryd tenker på alle de fargerike plastikklekene som kan være på vei inn i hjemmet vårt nå. Jeg er jo ikke akkurat fan... Og de er jo ikke akkurat estetiske... Skal jeg kjøpe inn noe selv, vil jeg helt klart foretrekke treleker. (Men jeg er også realistisk forberedt på at det ikke bare er meg som bestemmer fremover... hihi.) Denne treleken har i alle fall en rekke fordeler:

Den er solid.

Den er superfin.

Den er i ubehandlet tre. 

Ingen maling å evt. få i munn.

Med tidens tann blir den finere og finere i treverket.

Den er selvrensende!